Ny regjering, ny IKT-politikk?

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Vi har vår egen ChatPwC som kjører lokalt. Vi deler derfor ingen informasjon ut av huset

Her et et forslag: IKT-politikken må ta utgangspunkt i de 3 grunnleggende problemer for Norge:

• Vi har verdens største offentlige sektor
• Vi har en "dyr" privat sektor, som samtidig har mangel på kvalifisert arbeidskraft
• Vi har ingen betydelig IKT-industri.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Skal knekke Silicon Valley-koden: – En «fast track» for global skalering

• Hva er forskjellen mellom en offentlig ansatt og en privat ansatt dersom de begge hadde samme lønn og samme produktivitet? Svaret er at den offentlig ansatte får sin lønn over statsbudsjettet, mens den privat ansatte får sin lønn fra markedet. En stor offentlig sektor gir derfor Regjeringen mindre økonomisk handlefrihet fordi en så stor del av statsbudsjettet består av bundne midler
• Verdens største offentlige sektor betyr også at skattenivået må være verdens høyeste. Det gir tilsvarende mindre frihet i privat sektor til økt forbruk eller reinvestering i bedriftsutvikling og nyskaping
• Offentlig sektors størrelse hemmer tilgangen på kvalifisert arbeid i den private sektor.

• Bevilgning til FoU må økes langt mer enn de foreløpige planer. De fleste partier har som målsetning å komme opp på gjennomsnittet av OECD-land. Vi har altså som ambisjon å gå fra å være svak til å bli middelmådig i FoU
• FoU må i langt større grad innrettes mot næringslivets behov, i et samarbeid og delvis finansiert av bransjer eller bedrifter i offentlig og privat sektor. Dette gjelder forskning generelt, doktorgradsarbeider, men også hovedoppgaver/Master-oppgaver på høyere nivå eller prosjektoppgaver på lavere grads IKT-studier. Erfaring viser at denne type aktivitet har gitt bedriftene mange ganger igjen i form av ny produktutvikling, kundeforståelse, innovasjon, omstillingsevne, etc.
• Utdanningskapasiteten innen IKT, også innen private høyskoler, må økes. Dette gjelder både den formelle, gradsbaserte utdanningen, men også det store markedet for "livslang læring" innen IKT og IKT-relaterte områder. Mjøs-utvalgets forslag til reform av høyere utdanning må derfor gjennomføres med større kraft enn den nåværende regjering var villig til, og ikke bare brukes til en (langsom) endringsprosess av universitetsstrukturen- og de statlige høyskoler.

• Bruk IKT til å gjennomføre en strukturendring i offentlig sektor
• Øk bevilgningen til IKT-relatert FoU fra å være middelmådig til å bli ledende innen OECD, og gjennomfør Mjøs-utvalgets intensjon om forskning i nært samarbeid med næringslivet
• Øk utdanningskapasiteten til IKT-utdanning, også innen for det private høyskolesystemet, og stimuler bedriftene ennå sterkere til kompetansegivende tiltak innen området "livslang læring"
• Stimulèr til nyskapning og grundervirksomhet innen IKT ved skattetiltak, og ved økt satsing på SNDs VeRDI-program.