Ny terrorlov skaper dilemma

Romavlytting er vesentlig mer inngripende enn ransaking, mener førsteadvokat Lasse Qvigstad.

Førsteadvokat Lasse Qvigstad ved Oslo statsadvokatembeter skriver i en kronikk i Aftenposten i dag om terrorlovens dilemmaer.

Mens Grunnloven paragraf 102 setter forbud mot «Hus-Inkvistitioner» annet enn i «kriminelle Tilfælde», åpnet i 2005 en tilføyelse i politiloven paragraf 17 d for en lang rekke muligheter for politiet til inngrep i folks private rettsfære.

Loven åpner blant annet opp for romavlytting, telefonkontroll, hemmelig ransaking, brev- og e-postkontroll.

Alt sammen uten at det er mistanke om at lovbrudd er begått.

Bestemmelsene har kommet i kjølevannet av terrorangrepene i USA 11. september 2001 og i Madrid og London i 2004 og 2005. Hensikten er at man skal forebygge framtidige lovbrudd.

Grunnloven blir støttet av en søsterbestemmelse i artikkel 4 i det amerkanske grunnlovstillegget fra 1791.

Men mens Justisdepartementet har voktet seg vel for at bestemmelsen ikke skal stride mot Grunnloven paragraf 102, og har unntatt hemmelig ransaking av private boliger, er det fritt fram for romavlytting og kommunikasjonskontroll.

Qvigstad mener dette er et åpenbart dilemma ettersom elektronisk overvåking vil samle en betydelig mengde overskuddsinformasjon over tid og er langt mer inngripende i det enkelte privatliv.

USA har regulert artikkel 4 i grunnlovstillegget til også å gjelde telefonavlytting.

Grunnloven som har sitt opphav i 1814 kan gi et dilemma når det skal anvendes på moderne forhold og vår tids teknologi. Selv om paragraf 102 i Grunnloven er annerledes utformet, reiser den de samme grunnleggende problemstillinger, skriver Qvigstad i sin kronikk.

Til toppen