UTVIKLING

Ny type optisk sensor er inspirert av øynene til mantisreken

Amerikanske forskere designer en ny type optisk sensor etter modell av øyet til mantisreken. Den kan få plass i en mobiltelefon.

Hadde du hatt disse øynene ville du sett annerledes på mangt og mye. Nå kan i hvert fall mobiltelefonen din snart få bildesensorer som oppfatter like stort lysspekter som mantisreken gjør.
Hadde du hatt disse øynene ville du sett annerledes på mangt og mye. Nå kan i hvert fall mobiltelefonen din snart få bildesensorer som oppfatter like stort lysspekter som mantisreken gjør. Foto: By Silke Baron/Wikimedia Commons
13. mars 2021 - 15:00

Det har har rent mange megapiksler i havet siden verdens første mobiltelefon med kamera ble lansert i 1999. Men det gjenstår fremdeles litt før digitale fotografier er perfekte - i hvert fall hvis du ikke bare skal ta en selfie, men for eksempel analysere bilder i forskningssammenheng.

Et av problemene som gjenstår å løse er de ørsmå feilene i bildet som skyldes at det er forskjellig bølgelengde på lyset som fanges opp av bildesensoren.

Nå har forskere ved North Carolina State University funnet ut at mantisreken, som ikke egentlig er en reke, men et krepsdyr som også kalles sjøkneler - eller stomatopod om du virkelig vil imponere - har øyne hvor dette problemet er løst. Og det har gitt dem en idé som kan finne veien til en mobiltelefon nær deg.

Tina Tomter i Gjensidige presiserer at selskapet har få eller ingen cyberforsikringsoppgjør der det har vært nødvendig med avkortning.
Les også

Forsikring mot dataangrep trenger ikke koste skjorta

Stabler pupiller

Oppdagelsen har nemlig inspirert forskerne til å utvikle en ny type organisk optisk sensor, som skal kunne brukes i vanlige mobiltelefoner. Vi kommer tilbake til det. Først litt om dette rekeøyet.

Hos mennesket har øyet tre typer fotoreseptorer som oppfatter rødt, grønt og blått lys. Hunder, stakkars, har bare to typer(som fanger opp grønt og blått lys), mens fugleøyne også har resptorer for ultrafiolett lys, og blekkspruter kan oppfatte polarisert lys.

Nærbilde av naturens mest avanserte bildesensor. <i>Foto:  By Silke Baron/Wikimedia Commons</i>
Nærbilde av naturens mest avanserte bildesensor. Foto:  By Silke Baron/Wikimedia Commons

Mantisreken, derimot har mellom 12 og 16 ulike fotoreseptorer, fordelt på tre pupiller som ligger stablet oppå hverandre, og kan oppfatte både alt lys som er synlig for mennesket, ultrafiolett lys og polarisert lys. Enkelt sagt.

Så var det sensoren. Den lages, fremdeles veldig enkelt sagt, ved at man, nesten som i rekeøyet, stabler organiske fotovoltaiske celler som er følsomme for polarisert lys, og polymerhemmere som sprer lys med forskjellig bølgelengde ulikt. Sensorene som lages på denne måten skal kunne oppfatte 15 forskjellige typer lys, og i tillegg dele opp lys med forskjellig bølgelengde. Detaljene er beskrevet i en forskningsrapport i tidsskriftet Science Advances.

Sensorene er små nok til å få plass i mobiltelefoner, og oppdelingen av lyset skal ifølge Ars Technica gjør det mulig selv for dagens mobilkameraer å håndtere dataene fra sensoren.

Dette er ikke første gang Indias statsminister, Narendra Modi, anklages for å bruke Pegasus-spionvaren for å overvåke politiske motstandere. Bildet er fra protester mot nettopp slik overvåkning i India i 2021.
Les også

India anklages for å bruke spionvaren Pegasus mot kritiske journalister

Kan revolusjonere medisin og romforskning

Sensoren er imidlertid ikke helt klar for å stappes inn i toppmodellen du sparer til akkurat nå. Foreløpig har forskerne i Nord-Carolina bare bygget et rigg som har vist at rekekonseptet  fungerer i praksis.

De har imidlertid stor tro på teknologien de er i ferd med å utvikle, og sier i sin forskningsrapport at de nye sensorene har potensial til å revolusjonere alt fra jordbruk og medisinsk forskning, til våpenindustri og romforskning.

Tida vil vise om vi også får en trend med polariserte selfier.

Prinsippskissen viser SPAD øverst og CMOS nederst. Canon har allerede lansert de første kameraene med SPAD-sensor. Med en SPAD (Single-Photon Avalanche Diode) kan selv ett enkelt foton generere et «ras» av elektroner, som er grunnlaget for å danne bilder. Det er naturlig å tro at de første mobilene med slike sensorer vil dukke opp om noen år. Da kan vi virkelig snakke om mørkeegenskaper, som allerede begynner å bil veldig gode selv med CMOS-sensorer. Og sensorene vil bli enda bedre med hjelp av KI.
Les også

Slik blir fremtidens mobiltelefon

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.