Programmeringsspråket Fortran nærmer seg pensjonistalder, men det har ikke hindret at språket det siste året har klatret fra 34. til 20. plass i Tiobe-indeksen. Den nye interessen for språket var ikke ventet, men ifølge ZDNet forklares den med at det for tiden er et enormt behov for vitenskapelige tallknusing.
Fortran (Formula Translation) ble utviklet av IBM på midten av 1950-tallet som et generelt programmeringsspråk som er spesielt egnet for vitenskapelig databehandling. Blant annet anses det å ha svært god innebygget støtte for numeriske kalkulasjoner og matrisemanipulering. Samtidig skal språket være relativt enkelt å lære seg.
Et uheldig valg på 1970-tallet kan ha forhindret den store utbredelsen, men:
Etter 50 år er sporene etter Simula fortsatt svært dype
.jpg)
Norge er en sinke innen kunstig intelligens
Mange vil heller bruke Python eller Julia
Ifølge ZDNet brukes Fortran fortsatt blant annet i de vitenskapelige miljøene i organisasjoner som Nasa og forskningsinstitusjoner eid av det amerikanske energidepartementet, inkludert Los Alamos National Laboratory (LANL), som tidligere primært jobbet med design av atomvåpen.
Til tross for den nye interessen for Fortran, er framtiden til språket usikker. Språket brukes i mange eldre prosjekter, men i nye prosjekter velger forskere ofte Python eller Julia i stedet.
En utfordring med Fortran er å kombinere ønsket om ny funksjonalitet med å beholde bakoverkompatibiliteten.
For selv om Fortran er gammelt, videreutvikles det fortsatt. Det har kommet flere store oppdateringer de siste 20 årene, og det planlegges ytterligere to i det inneværende tiåret.
Blant annet er det ønskelig å inkludere støtte for unntakshåndtering og generisk programmering.
Visste du at en verdens første kompilator ble lagd av en kvinne?
En liten hyllest til IT-kvinnene
– Enormt potensial
– Noen sier at det er et døende språk, men jeg mener at potensialet er enormt. Når jeg snakker med folk som bruker Fortran, forteller de meg at det de ønsker seg mest, er kompilatorer som effektivt kan kjøre koden deres på moderne maskinvare – ikke bare kjøre, men også dra nytte av den, sier Ondřej Certik, en forsker ved LANL, til ZDNet. Han gjør også en innsats for å blåse mer liv i programmeringsspråket.
Dette gjør han blant annet ved å utvikle LFortran, som omtales som en moderne, interaktiv Fortran-kompilator bygget på toppen av den mye brukte kompilatorinfrastrukturen LLVM.
I tillegg står Certik bak et nettsted som skal tilby Fortran-utviklere et fellesskap for å samarbeide om forbedringer.
Medier: Open AI tar opp kampen med Google
