Nye EU-regler for KI, Norge og EØS henger ennå langt etter
Med nye krav er de fleste reglene i EU-loven om kunstig intelligens snart innført der. Den norske KI-loven om kunstig intelligens (KI) er ikke på plass ennå.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) da hun i juni lanserte KI Norge, en nasjonal arena for ansvarlig og innovativ ut...
Deepfakes, manipulerte eller uekte bilder skapt av KI, er blitt en utbredt og stor utfordring. Her et KI-generert foto av tidligere pave Fra...
EU-parlamentet under avstemming over KI-loven, AI Act, i Strasbourg, i 2024. Lovverket har satt en høy standard for regelverk rundt kunstig intelligens, og Norge og EØS vil ha på plass tilsvarende KI-lov. Foto: AP Photo/Jean-Francois Badias
EUs lov om kunstig intelligens (AI Act) ble vedtatt i 2024, med trinnvis innføring av krav og regler til KI fram til august 2028. Den norske regjeringen vil at Norge får en KI-lov som er i tråd med EUs. Utkast til KI-lov kom på høring i fjor sommer, med en framdriftsplan om at loven skulle tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026. Men planen er forsinket.
– Regjeringen vil sende endringene som følger av EUs forenklingspakke, på høring høsten 2026 og har ambisjon om å legge fram en proposisjon om ny KI-lov våren 2027. Men framdriften avhenger blant annet av forhandlingene med EU om nødvendige EØS-tilpasninger og innlemmelsen av KI-forordningen i EØS-avtalen, skriver digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en epost til NTB.
Ifølge Stortinget synes tidspunktet for innlemmelse av KI-loven i EØS-avtalen fortsatt uklart.
Slik innføres KI-loven
Regelverket bygger på en risikobasert tilnærming. Jo større risiko et KI-system utgjør, desto strengere krav gjelder.
Kravene innføres trinnvis, og reglene som regulerer høyest risiko, innføres først.
KI-systemene kategoriseres i fire nivåer av risiko:
Forbudt KI (uakseptabel risiko). Kravet er totalforbud. Eksempler: Sosial poengsetting, manipulasjon av sårbare grupper, ansiktsgjenkjenning i sanntid i det offentlige rom.
Høy risiko. Strenge krav til testing, dokumentasjon, tilsyn og oppfølging. Eksempler: KI brukt i helse, utdanning, rekruttering, rettssystemet, kritisk infrastruktur.
Begrenset risiko. Krav om tydelig merking og informasjon til brukere. Eksempler: Chatboter, anbefalingssystemer, KI-drevne kundeserviceverktøy.
Minimal risiko. Ingen spesifikke krav. KI i spill, bildefiltre, stavekontroller.
Loven stiller først og fremst krav til utviklere, leverandører og virksomheter som bruker KI.
Privatpersoner vil merke effekten indirekte, blant annet gjennom tryggere tjenester, tydeligere merking og bedre rettigheter.
Fra søndag gjelder transparenskravet i EU. Der krever loven at bedrifter er åpne om bruk av KI. De må merke produkter og tjenester framstilt ved hjelp av KI, tydelig, slik at brukere og seere skal være klar over at innhold er KI-generert.
– Deepfakes og KI-generert eller KI-manipulert tekst publisert i saker av offentlig interesse, må være tydelig merket. Brukere må også informeres når de samhandler med et interaktivt KI-system, for eksempel en chatbot. Disse kravene til åpenhet hjelper folk med å gjenkjenne når innhold er generert eller endret av KI, noe som reduserer risiko for bedrag og manipulasjon, skriver EU-kommisjonen i sin pressemelding om de nye kravene.
Merking kan for eksempel gjøres med vannmerker eller andre markører. Bedrifter kan få store bøter om de ikke overholder regelverket.
EU har lansert et hjelpemiddel, Code of Practice, som skal gjøre det enklere å etterleve de nye forpliktelsene.
Siden Norge ikke har noen KI-lov på plass, vil ikke de nye kravene gjelde her. Norske bedrifter må imidlertid følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU.
Norge godt rustet
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Foto: Arash A. Nejad
Digitaliserings- og forvaltningsministeren understreker at forsinkelsen for KI-loven i Norge ikke betyr at det er «fritt fram» på KI-området.
– Norge er godt rustet til å møte ny teknologi gjennom teknologinøytrale regler. De skal selvfølgelig fortsatt følges, og KI-området vil bli styrket når den norske KI-loven trer i kraft. Eksisterende regelverk, som personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven, gjelder fortsatt, også ved utvikling og bruk av KI, sier Tung.
Konsekvensen av forsinkelsene er først og fremst at innføringen av de KI-spesifikke reglene i KI-loven blir utsatt i Norge.
Fakta om KI-lovene i EU og Norge
Kunstig intelligens (KI) brukes i alt fra chatroboter og karttjenester til helseteknologi og automatiserte søknadsprosesser. Den kan også misbrukes.
Hensikten med KI-lover er å sikre at KI utvikles og brukes til samfunnets beste, på en måte som ivaretar rettigheter og verdier.
EU var tidlig ute og vedtok sin KI-lov, «AI Act», med felles og bindende regler for utvikling og bruk av kunstig intelligens.
AI Act trådte i kraft trinnvis i EU fra august 2024. Det viktigste innføres først.
Fra februar 2025 ble enkelte KI-systemer med uakseptabel risiko forbudt i EU, som enkelte former for manipulerende KI og enkelte typer biometrisk identifisering.
Fra andre 2. august 2026 gjelder EUs transparenskrav for visse systemer og KI-generert innhold. Kravene innebærer blant annet at brukere skal informeres når de samhandler med KI, og at deepfakes og annet innhold som omfattes av reglene skal merkes.
Dokumentet «Code of Practice» skal gjøre det enklere for tilbydere og brukere av KI å etterleve og dokumentere etterlevelse av transparenskravene.
I Norge får disse kravene ikke umiddelbar rettslig virkning, fordi KI-forordningen ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett.
Bedrifter utenfor EU må imidlertid følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU.
Loven var planlagt vedtatt i Norge våren 2026, men arbeidet tar lengre tid, blant annet på grunn av EØS-tilpasninger.
Regjeringen har ambisjon om å legge fram en lovproposisjon til Stortinget om ny KI-lov våren 2027.
Statsråden opplyser at det er stor interesse for temaet både blant folk flest og norske bedrifter.
–Forslaget til ny KI-lov var på høring høsten 2025, og departementet mottok i underkant av 150 høringssvar fra virksomheter, organisasjoner, offentlige aktører og andre interessenter. Vi opplever et bredt engasjement for hvordan kunstig intelligens skal reguleres i Norge, sier Tung.
Regjeringen har etablert KI Norge som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI-bruk. KI Norge skal blant annet veilede virksomheter og legge til rette for samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer. Som en del av KI Norge opprettes også en KI-sandkasse, der virksomheter kan utvikle, teste og validere KI-løsninger innenfor trygge rammer.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal være det nasjonale koordinerende KI-tilsynet og skal sørge for at KI-regler følges opp.
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.
