Norsk Journalistlag (NJ) har nylig startet forhandlinger med tariffmotparter om avtaler rundt opphavsrett og vederlag for gjenbruk av stoff på Internett, forteller faglig sekretær Stein Larsen i NJ. Gjennombruddet kom ved fjorårets forhandlinger da arbeidsgiverne ga hvert NJ-medlem et symbolsk vederlag på 1.000 kroner.
I år er fokus satt på frilansjournalister som i utgangspunktet ikke har en avtale om gjenbruk av redaksjonelt stoff. Denne gruppen fikk første gang sin talsmann gjennom frilanseren Lars Aarønæs. Sammen med NJ krevde frilanseren kompensasjon for redaksjonelt stoff han hadde levert til forlagshuset Hjemmet Mortensen som var lagt videre ut på weben.
- Vi har startet forhandlinger, men har ikke kommet lengre enn at vi har formulert et utkast som vi har presentert for våre forhandlingsmotparter. Forslaget sier ikke noe om vederlag i kroner og øre, men vi foreslår en prosentvis utregning av et slikt beløp. Det er snakk om avtaler som regulerer opphavsretten til i første omgang frilansere og andre uten faste avtaler. Frilansere er avhengig av individuelle avtaler dersom noen ønsker å benytte stoffet. Vårt utgangspunkt er å få til avtaler som regulerer dette spørsmålet, sier Larsen.
- Bakgrunnen for at dette arbeidet kom i gang, er at begge parter er tjent med en slik avtale. Våre motparter i tariffoppgjøret stilte seg positive til å forhandle med oss om dette, så det tar vi som et godt tegn, sier Larsen.
- Vi får jevnlig forespørsler om videreutnytting av journalisters stoff, både fra journalistene selv og arbeidsgivere. Det er et klart behov for en avtale på dette området, vi ønsker ikke at utgivere skal kunne finne seg til rette og utnytte stoffet urettmessig, sier Larsen.
I fjor verserte saken mellom frilansjournalistene Lars Aarønæs og Dag Bredal mot medie- og markedsføringsbladet Kampanje, eid av forlagshuset Hjemmet Mortensen. Kampanje la ut hans artikler på Internett uten å ha innhentet frilanserens tillatelse eller tilbudt honorar for bruken. Aarønæs krevde 680.000 i erstatning fra forlagshuset, men ble i et forlik i november i fjor tilkjent erstatning på 136.000 kroner. Bredal ble tilkjent 68.000 kroner. Som del av forliket, har Kampanje fjernet alle artikler skrevet av Aarønæs og Bredal fra Kampanje Online.
Er du fornøyd med forliket, du fikk jo bare rundt én femtedel av det du opprinnelig krevde?
- Vi ble enige om å omtale hverandre med respekt og være lojale, men det første forsvareren til Hjemmet Mortensen sa etter forliket, var at 'dette er for mye'. Jeg sier at det var for lite, sier Aarønæs til digi.no.
- Forliket ble inngått for å unngå en lang rettssak. For oss var det også viktig å få artiklene vekk fra nettet, derfor skyndte vi på prosessen. Jeg er av den oppfatning at dette ikke er en prinsippsak. For det er ingen tvil om opphavsretten - den tilhører opphavsmannen, sier Aarønæs. Han har fått noen henvendelser fra journalister som har kommet i samme situasjon som han var i.
- Mange har fått blankt avslag fra arbeidsgiver om vederlag for artikler publisert for andre gang. Det rådet jeg gir de som henvender seg til meg, er å ta kontakt med Norsk Journalistlag. Ingen legger ting på nettet for ingenting. På sikt skal folk tjene på det, sier Aarønæs.
LINO - Skribentenes Klareringstjeneste er et forvaltningsorgan for skribenter som ble startet i fjor og hittil har forholdt seg relativt anonymt.
Seks skribentorganisasjoner, NJ, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Norske Dramatikeres forbund (NDF), De norske kritikerlags fond, Norsk oversetterforening (NO) og Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU), gikk 18. november 1996 sammen om organisasjonen. Daglig leder Sverre Ingram Andersen ble ansatt i april 1996 og han har siden den gang arbeidet med å få i gang organisasjonen. Rundt 1.000 skribenter fra de seks organisasjonene er medlemmer i dag.
- LINOs oppgave er å bistå medlemmer i konflikter og vi er markedsført som en klareringsinstans. Rettighetshavere skal kunne gi LINO fullmakt til å forvalte opphavsrettigheter til den enkelte skribent. LINO formidler deretter vederlag videre til skribenten. Vi vil sikre kontroll av rettigheter i en digital tid, sier Andersen. Han sier rettigheter på Internett vil være ett av flere satsingsområder i tiden framover.
