Nytt TV-nett har ikke sikret seg innhold

Telenor, TV2 og NRK skal bygge nytt TV-nett, men om det blir noen suksess er ikke garantert.

Før helgen leverte NTV, eid av NRK, TV2 og Telenor, inn den eneste søknad på å få bygge det nye norske TV-nettet. Dagens TV-master skal få nytt, digitalt utstyr og det samme må de rundt en tredjedel av norske husstander som mottar TV-signalene gjennom luften også få.

Det digitale bakkenettet komprimmerer TV-signalene, noe som vil gi plass til flere kanaler og etterhvert HD-TV.

Men digi.no kan nå avsløre at Telenor, TV2 og NRK tar en signifikant finansielle risiko. For om NTV får nok av sine konkurrenter med på prosjektet er et helt åpent spørsmål. NTV har nemlig søkt og skal bygge nettet uten at de vet om kanaler som TVNorge og TV3 vil være med.

NTV-sjef Tor Fuglevik forteller til digi.no at NTV har snakket med alle de andre kanalene, men åpenbart uten å bli særlig konkret. For prisen han skal kreve for å sende en kanal blir svært avgjørende.

TVNorge-sjef Morten Aass forteller til digi.no at han ikke vet om han skal være med i det nye nettet. Først nå snart skal han i møter med NTV for å høre mer om hva de vil tilby han.

- Vi venter med spenning om et nytt tilbud fra NTV. Vi fikk presentert et tilbud for et år siden, men det var så dyrt at vi ikke forholder oss til det, forteller Aass til digi.no.

I et intervju med teleavisen.no forteller Telenor Broadcasting-sjef Stig Eide Sivertsen at Stortingets krav om 95, ikke 92, prosent dekning av norsk husstander hever prisen på det nye bakkenettet til 750-800 millioner kroner.

Denne investeringen tar altså NTV uten å ha presentert de andre kanalene for en sannsynlig prislapp og fått et ja eller nei på om de vil være med.

Sivertsen medgir over digi.no at det nye bakkenettet ikke er noen selvsagt suksess.

- Hele NTV kommer til å bli en økonomisk utfordring. Det er en betydelig økonomisk risiko forbundet med prosjektet, sier Sivertsen.

Fuglevik fortalte nylig at NTV nå ser for seg 50-80 kanaler i fremtiden, men dette avhenger av en overkommelig sendepris.

Aass røper at NTV i utgangspunktet forlangte 35 millioner kroner for å sende TVNorge over sitt nett per år, noe han altså blankt avviste som et tapsprosjekt for TVNorge.

Men Aass er svært interessert i å være med, selv om to av tre husstander i ikke trenger bakkenettet - de får sine TV-kanaler via satellitt elller kabel.

- Når bakkenettet har kommet opp i andre land har det tatt kunder fra både satellitt og kabel-selskapene. Bakkenettet blir dominant og at alle kanaler ønsker å være med, sier Aass.

Aass har mange spørsmål til Fuglevik og NTV-ledelsen.

- Vi har lest konsesjonen, men lurer på blant annet prismodell og når de forskjellige kanalene vil kunne bli med. Skal det være en pris per kanal eller tenker man andre prismodeller. For noen kanaler har større betalingsevne, mener han.

digi.no spurte Aass om han planlegger noen nye kanaler, for det må folk som Aass dersom NTV skal kunne sende 80 kanaler om noen år.

- Det er mulig å starte nye kanaler, men det kommer ann på sendeprisen og mulighetene for annonser, sier han til digi.no og påpeker at dette i utgangspunktet ikke vil bli likt mellom kanalene. For EU-regler har gjort at stortinget ikke kunne si nei til at TV3 fortsetter å sende fra London og putter inn mer reklame enn for eksempel TVNorge.

Til toppen