Visual Basic for Applications (VBA) er en videreføring og samordning av det som startet som et makrospråk for applikasjonene i Microsofts kontorsuite Office, og som siden er blitt et allsidig verktøy for å tilpasse Windows-applikasjoner - ikke bare Microsofts - til bestemte oppgaver. VBA er kraftig nok til avanserte oppgaver, og samtidig smidig og enkelt nok til det vi amatører satte så stor pris på i makrospråket til Word og Excel.
Dot-net-initiativet til Microsoft (".Net") innebærer en tro på, og en forberedelse til, en framtid der du kan bygge nettbaserte tjenester og applikasjoner - skillet mellom tjeneste og applikasjon står egentlig for fall - ved å hente innkapslet kode fra andre nettsteder. En nettjeneste vil kunne betraktes som en samling underliggende nettjenester som kommuniserer og utveksler opplysninger med hverandre. Microsoft har lansert sitt .Net Framework for å skape en standard som kan virkeliggjøre visjonen. En beta-utgave av de første utviklingsverktøyene for dette rammeverket, Visual Studio.Net, ble sluppet i november i fjor.
Hensikten med Visual Studio for Applications (VSA) er å gjøre det mulig å tilpasse komponenter fra andre tjenester til sine egne behov, uten å måtte ha tilgang til kildekoden til disse komponentene. Denne egenskapen vil gjøre det mulig å bevege automatiseringen av forretningsprosesser ut på Internettet, ved å gjøre det mulig å bruke et enkelt verktøy for å foreta nødvendige justeringer i programvaren når nye partnere skal samordne sine IT-systemer. "Skreddersøm for distribuerte applikasjoner" er en annen frase Microsoft bruker for å beskrive dette.
Grensesnittet i VSA er det samme pek- og klikkmiljøet som er kjent fra VBA, og som er videreført i betautgaven av Visual Studio.Net.
VSA forespeiles å bli smidig nok til å håndtere nettapplikasjoner som integrerer alle slags plattformer, også stormaskiner. Det skal også tilby virkemidler for å endre komponenter opprinnelig beregnet på fullskjerms nettlesere, og tilpasse dem mobiltelefoner og hånd-PC-er. Dette forutsetter at utviklingen av .Net Compact Framework følger planen. Arven fra VBA skal være tydelig nok til at de mange millioner utviklere som er kjent med VBA, ikke vil bruke lang tid på å sette seg inn i VSA.
VSA prises per utviklerlisens. Runtime-kode vil ikke beskattes av Microsoft, heter det, selv om detaljene i lisensieringen av VSA ikke er klare ennå.
I første omgang vil VSA begrenses til Visual Basic.Net. Framtidige utgaver vil støtte C# og andre språk. Microsoft sikter utenfor Visual Studio-familien, og sier blant annet at dersom Sun vil gjøre noe med VSA og Java, er Microsoft villig til å samarbeide.
VSA ble presentert på utviklerkonferansen VSLive som Microsoft gjennomfører i San Francisco. En første beta-utgave til fri distribusjon ventes i løpet av våren, og antas å ville komme omtrent samtidig som beta 2 av Visual Studio.Net. En endelig utgave kan komme i løpet av annet halvår.
Deltakerne på VSLive fikk presentert erfaringer fra pilotprosjekter hos fem ulike Microsoft-partnere: Great Plains Software (leverandør av e-handelssystemer som Microsoft vedtok å overta i desember), NetIQ (leverer driftsverktøy for Windows-baserte e-handelsløsninger), Marlborough Stirling (britisk leverandør av løsninger til finanssektoren), Ci Technologies (australsk leverandør av verktøyet Citect for industriautomasjon) og Epicor Software (leverer systemintegrasjon og e-handel til mellomstore bedrifter).
