I forrige uke ble det kjent at et nytt stort offentlig IT-prosjekt gikk på en budsjettsprekk. Statens Vegvesen har stoppet arbeidet med et nytt systemet for førerkort og vognkort, et system som skal brukes av både blant annet vegvesenet, politi, kjøreskoler og bilforhandlere.
Budsjettet var på 285 millioner kroner, men ble stoppet da man så at budsjettet ville ende på 450 millioner kroner.
IT-forsker Magne Jørgensen i Simula har forsket på slike problemer og er ikke overrasket at slikt skjer. Og hvorfor han ikke er det, skyldes nettopp at han ikke synes det har gått med for mye penger. Han mener at offentlige IT-prosjekter sliter med det han kaller Access-syndromet.
Han understreker først at han uttaler seg generelt, Vegvesen-prosjektet kan han ikke si noe om.
Jørgensen drar frem det han han kaller Access-syndromet.
- Når mange hører om slike prosjekter, tenker nok mange at dette var utrolig dyrt og at "slikt kunne vært løst med Microsoft Access i løpet av helgen". - Når mange hører om slike prosjekter, tenker nok mange at dette var utrolig dyrt og at "slikt kunne vært løst med Microsoft Access i løpet av helgen". Det kan man ikke - offentlige IT-prosjekter er ofte svært kompliserte med enorme datamengder og både mange interne og eksterne brukere, mener Jørgensen.
Microsoft Access er den enkle PC-baserte database-programmet som følger med i Office-pakken.
Jørgensen mener at det ikke er til å unngå at budsjettene til noen store offentlige IT-prosjekter sprekker.
- Man tror man har lært mye fra hvert enkelt prosjekt, men det stemmer ikke. Det er sannsynligvis ikke noe feil med de som jobber med prosjektet. Offentlige etater som Vegvesenet skal lage nye systemer bare hvert 15 år, så det er vanskelig å bruke kunnskap eller erfaring fra forrige gang eller fra andre offentlige IT-systemer i andre etater.
- Man tror man har lært mye fra hvert enkelt prosjekt, men det stemmer ikke. Det er derfor lett å sammenligne med andre standard-systemer for privat næringsliv og spørre hvorfor i all verden dette kan bli så dyrt, påpeker IT-forskerne. Og det er nettopp følelsen at dette ikke burde koste så mye er hovedproblemet.
- Man må innse at store systemer med mange aktører og kontorer og funksjoner fort kan bli dyrt, men man det vet ikke hvor dyrt det blir før man kommer i gang.
Jørgensen mener at det ofte ikke er mulig å lage en full kravspekk. Blant annet kompliseres prosjektene av mange leverandører. Det andre store problemet er at fordi det ikke finnes noen lignende systemer, må man lene seg mer på brukerne. Og brukerne er ikke dataeksperter og vet ikke hva som er viktig.
Offentlig sektor burde ha lært på et punkt, mener Jørgensen.
- Offentlig sektor må ha større fokus på læring av hvorfor slike prosjekter er så vanskelige å estimere.
- Man burde ha lært at man må ta høyde for større risiko og ikke bli så overrasket når de første estimatene for kostandene sprekker. - Man burde ha lært at man må ta høyde for større risiko og ikke bli så overrasket når de første estimatene for kostandene sprekker. Budsjetter og planer må ta høyde for usikkerheten i slike engangsprosjekter.
Jørgensen påpeker at overskridelser i offentlige IT-prosjekter ikke er spesielt for Norge, de dukker opp med jevne mellomrom i utlandet også.
IT-forskeren påpeker at han ikke vil uttale seg konkret om det nye førerkort- og vognkort-registeret til Vegvesenet.
