Med t-handel møtes interaktivt tv og e-handel, og det kommer - like sikkert som vi har reklamefinansiert kringkasting i dag. I prinsippet er det tjenester som tilbys over det digitale fjernsynets set-top-boks og dermed over en relativt lukket plattform. De etablerte mediene får en mulighet til å kjempe på hjemmebane og ikke på et åpent Internett hvort alle kan prøve seg.
Ulempen er at kringkasteren må gjøre sine brukere tilfreds i et lukket system. I praksis vil vi nok se en del forretningsmodeller som improviserer andre løsninger.
Hva er t-handel?
_logo.svg.png){kind=logo}
Bortsett fra en teknisk forklaring er det vanskelig å spå om den interaktive fjernsynsfremtiden. Jeg var nylig på et seminar hvor man presenterte to undersøkelser om hva brukere ventet av bredbånds Internett. I den ene hadde man spurt dem som ikke hadde bredbånd selv, i den andre spurte man eksisterende bredbåndsbrukere. Det var interessante forskjeller i forventningene til disse to gruppene.
Det er lett å spå at t-handel vil omfatte neste generasjons tv-shop. Det er også sannsynlig at t-handel blir knyttet til reklame i vanlige sendinger. Om vi ikke kjøper kjøleskap og biler i reklamepausen, kan det hende vi ivrig bestiller mer informasjon. Undersøkelser fra andre land viser at brukerne til og med kan tenke seg å betale for å få se en reklamefilm, men konvergens mellom reklame og underholdning er ikke noe nytt.
Det som blir spennende er hva slags programformater som vil utvikle seg fra dagens vanlige fjernsynsprogram. Her blir det en slags konvergens mellom fjernkontroll og lommebok. Pay-per-view blir til pay-per-click. Dette er lettere å få aksept for på fjernsyn enn på web. Finalen i Big Brother er et eksempel på hva som kan komme. Bare i løpet av sendingen ble det avgitt mye over én million stemmer, til glede for både tv-selskap og teleselskap. Og, da hadde publikum ivrig avgitt stemmer også før sendingen startet.
Dette har hendt...
De første rapportene fra forsøk med t-handel var oppløftende. Mens klikkraten for bannerannonser på web stadig ble lavere kom det meldinger om fantastisk
respons for tilsvarende annonser på fjernsyn. Tv-slaver har en godt utviklet tommelmuskulatur og fast grep om fjernkontrollen. Likevel, det som til syvende og sist betyr noe er hvor mange som kjøper noe, ikke hvor mange som kikker og klikker på annonsene.
Britiske BSkyB har tonet ned sin satsing på shopping. Siden åpningen i 1999 har bare litt over 10 prosent av abonnentene kjøpt noe. Det som er interessant i tallene fra BSkyB er at over 90 prosent av omsetningen til de interaktive tjenestene i mars dette året kom fra veddemålstjenester.
Konkurranser og veddemål, det virker lovende for formater som Big Brother og Vil du bli millionær? Zappe-refleksen kan snus fra trussel til inntekt.
Et amerikansk forsøk med en interaktiv spørrelek fant ut at de kunne holde på seere under reklamepausen ved å fortsette spørsmålene, men relatere dem til til
reklamen. Se reklamen og du kan vinne premier. En britisk forretningsmodell for pay-per-view gir seere muligheten til å få tilbake noe av det de betalte for å se en film dersom de husker reklamen som ble sendt etter at filmen er ferdig.
"TV, or not TV..."
Foruten at det er vanskelig å si hvor fort flertallet får digitale, interaktive fjernsynssendinger så er det også vanskelig å spå hvordan utviklingen av bredbåndstjenester og neste generasjon mobiltjenester vil bli en integrert del av massemedievirkeligheten. I noen grad vil nok interaktivt tv lokke noen brukere fra bredbåndstjenester, men for mange programformater vil det bli viktig å være flermediale. Mobiltelefonen når publikum på steder fjernsynet ikke rekker fram. Når alt kommer til stykket er både t-handel og m-handel spesialiserte former av e-handel.
Og, tv-slavene i sofaen har ofte både mobiltelefon og fjernkontroll innen rekkevidde. Den digitale fjernsynsplattformen er kanskje ikke så lukket likevel.
