Saken er en del av en større internasjonal etterforskning av korrupsjon i Usbekistan.
– Siktelsen er henlagt etter bevisets stilling. For å kunne ta ut tiltale må påtalemyndigheten være overbevist om skyld og at dette kan bevises i retten. Det er det samme beviskrav som gjelder for påtalemyndigheten som for domstolene, nemlig at enhver rimelig tvil skal komme siktede til gode, sier førstestatsadvokat Bård Thorsen i Økokrim.
Millionoverføring
Lunder ble pågrepet og siktet av Økokrim i november 2015. Bakgrunnen var en betaling på 30 millioner dollar fra Vimpelcom til Takilant høsten 2011, like etter at Lunder hadde tiltrådt som konsernsjef.
– Økokrim har etterforsket hvilken kunnskap VimpelComs tidligere administrerende direktør hadde da han godkjente en transaksjonen hvor 30 millioner dollar ble overført til et selskap kontrollert av datteren til den tidligere presidenten i Usbekistan. Etterforskningen har vært omfattende med dokumentinnhenting og avhør i Nederland, Sveits og USA i tillegg til Norge. Det siste avhøret ble foretatt i USA i høst, opplyser Økokrim i en pressemelding.
Fakta om Vimpelcom-saken
- 1998: Telenor kjøpte seg inn i det russiske teleselskapet Vimpelcom.
- Høsten 2014: Vimpelcom ble etterforsket internasjonalt for pengeoverføringer til et postboksselskap med bånd til den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova.
- Mai 2015: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kritiserte Telenor for manglende innsats mot korrupsjon i Vimpelcom, men slo ikke fast at korrupsjon hadde skjedd.
- Oktober 2015: Telenor varslet at selskapet vil selge sine 33 prosent i Vimpelcom.
- Daværende Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas innrømmet i november 2015 å ha holdt tilbake informasjon i Stortingets kontrollhøring om Vimpelcom i januar samme år. Baksaas gikk av som Telenor-sjef i juni 2015.
- 30. oktober 2015: Næringsminister Monica Mæland (H) avsatte Telenors styreleder Svein Aaser, fordi hun fikk ny informasjon som hun mente hun burde fått tidligere.
- 4. november 2015: Jo Lunder, tidligere konsernsjef i Vimpelcom (2011-2015), ble pågrepet av Økokrim, siktet for korrupsjon. Han ble løslatt fra varetekt etter kort tid.
- 17. februar 2016: Vimpelcom innrømmet lovbrudd i korrupsjonssaken og inngikk forlik med amerikanske myndigheter om å betale 795 millioner dollar for lovbrudd mellom 2006 og 2012.
- 29. april 2016: Sterk kritikk fra revisjonsfirmaet Deloitte av Telenors håndtering av bekymringsmeldinger om korrupsjon. Samme dag fratrådte Telenor-sjefene Richard Olav Aa og Pål Wien Espen sine stillinger.
- 27. mai 2016: Ny høring i kontrollkomiteen om Vimpelcom-saken. Etter høringen sa næringsministeren at Telenor nå må få ro.
- I en børsmelding 12. september 2016 varslet Telenor at salget av selskapets resterende Vimpelcom-aksjer startet. I første omgang ble 142.500.000 aksjer lagt ut for offentlig salg i USA.
- 27. februar 2017: Vimpelcom skifter navn til Veon.
- 21. september 2017: Telenor fullfører nedsalget av aksjene i selskapet.
- 1. november 2017: Økokrim opplyser at siktelsen mot Jo Lunder henlegges.
Teleselskapet Vimpelcom har erkjent at det er begått korrupsjon, og har betalt 795 millioner dollar i bøter og inndragning til amerikanske og nederlandske myndigheter.
- Les også: Lunder gikk av som styreleder i Evry
Har varslet krav
Lunder har tidligere varslet at han kommer til å rette erstatningskrav mot Økokrim.
– Jo lenger tiden går, jo større blir erstatningskravet. Jo Lunders taksameter begynte å tikke i begynnelsen av november, og det fortsetter å gå inntil Økokrim har trukket saken, sa hans advokat Cato Schiøtz til Dagens Næringsliv i februar i fjor.
Schiøtz har innkalt til pressekonferanse om saken på sitt kontor klokka 11.30 onsdag.
Etter at Telenor kjøpte seg inn i Vimpelcom i 1998, utviklet forholdet til det russiske selskapet seg til en verkebyll. Høsten 2014 ble det kjent at Vimpelcom ble etterforsket for store pengeoverføringer til et postboksselskap eid av venninnen til den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova.
