Økt kompetanseheving - 450 kroner årlig per lærer

Kirke- undervisnings og forskningsdepartementet har tallfestet hvor høyt det prioriterer å heve IT-kompetansen blant norske lærere. Ifølge Lærerforbundet utgjør 180 millioner kroner over fire år hele 450 kroner per lærer per år.

Tallet kommer fram i departementets handlingsplan IKT i norsk utdanning, Plan for 2000-2003 som ble lagt fram fredag 28. januar. Planen forutsetter bevilgninger over statsbudsjettet på 757 millioner kroner over fire år. Midlene for 2000 er allerede vedtatt. Pengene skal fordeles slik:

formål bevilgning for 2000 totalt for 2000 til 2003
Kompetanseutvikling for lærere 45 mill. 180 mill.
IKT i lærerutdanningen 30 mill 120 mill
Elektroniske læremidler 20 mill 80 mill
Forsknings- og utviklingsarbeid 35 mill 140 mill
Infrastruktur 20 mill 80 mill
Videreført bevilgning til IKT 39,3 mill 157 mill
Totalt 189,3 mill 757 mill

Midlene skal fremme disse fokusområder:

  • mer pedagogisk bruk av IKT
  • kompetanseutvikling for lærere
  • nye IKT-muligheter for funksjonshemmede
  • forhold mellom IKT på den ene siden, og fag og arbeidsliv på den andre
  • IKT i forhold kvinnerelaterte spørsmål

Det gjøres et poeng av at dagens ansvarsfordeling i forhold til innkjøp og drift skal opprettholdes, og at sentrale initiativ skal sikre gode tilbud.

Det viktigste enkelttiltaket i planen er å opprette en felles nettportal for utdanningssektoren i Norge. Dette kalles "nasjonalt læringsnett for utdanningssektoren", og skal samle hittil ukoordinerte nettsteder som Skolenettet, Tunet (voksenopplæring) SOFF (hjemmeside for høyere utdanning) og så videre.

Ellers har departementet merket seg fjorårets bråk med norsk tentamen (se blant annet artikkelen Full klaff for elever på jakt etter eksamensoppgaver) og slått fast at det må utvikles nye eksamens- og vurderingsformer.

Ikke alt i planen er like konkret. Den som samler på godbiter av typen utredning som foreslår nye utredninger, finner mye å glede seg over. Det står blant annet "IKT griper også i økende grad og på ulike måter inn i alle fag og fagområder. Det er behov for en internasjonalt forankret gjennomgang av hvor Norge nå står på dette feltet i forhold til land og forskningsmiljøer som vi naturlig sammenligner oss med. Sentrale spørsmål som må besvares er bl.a.: Hva antar en er fremtidens behov?"

Norsk Lærerlag sier til digi.no at de ennå ikke har satt seg inn i handlingsplanen og følgelig ikke kan kommentere den offentlig.

Lærerforbundet er langt mer offensiv. I en egen uttalelse sier leder Anders Folkestad at "Det er stort behov for etterutdanning for lærere som ønsker å arbeide med datautstyr, drift og vedlikehold. Det innser også KUF i sin handlingsplan der det foreslås å bruke 45 millioner kroner i år til kompetanseheving for lærerne. Men dette beløpet tilsvarer ikke mer enn ca 450 kroner per lærer."

- Det er spesielt viktig å heve kompetansen i bruk av IKT som pedagogisk verktøy, sier spesialkonsulent Harald Skulberg i Lærerforbundet til digi.no. - Pedagogisk bruk av dataverktøy må skilles fra den rent tekniske bruken. Fafo-undersøkelsen i fjor vist at i underkant av 20 prosent av lærerne har fått opplæring i bruk av IKT som pedagogisk hjelpemiddel. Det er et stort hinder for vellykket bruk.

Skulberg presiserer det positive i planens understreking av at den nåværende ansvarsfordelingen innen IKT og skoleverket skal opprettholdes. Det innebærer etter hans syn et pålegg til kommuner og fylkeskommuner om at også de må sette av midler til kompetansehevende tiltak.

Lærerforbundet kritiserer handlingsplanen hardt fordi departementet ikke er villig til å angi en minstestandard for hvor mange årsverk det trengs for å holde 100 skole-PC-er i gang året rundt. Lærerforbundet foreslår selv et årsverk per 100 PC-er. Med anslagsvis 50.000 PC-er i skoleverket peker det på at det bør disponeres mellom 150 og 200 millioner kroner til driftsstillinger, hvis man skal følge forbundets forslag til minstestandard. Tallet er om lag like stort som handlingsplanens samlede årsbevilgning.

- Vi har ikke regnet på dette, sier spesialkonsulent Harald Skulberg til digi.no. - I dag er situasjonen den at man langt på veg stoler på ildsjeler. Drift er en større flaskehals enn manglende maskiner.

For å regne om ansvar av typen klassestyrer eller samlingsstyrer til undervisningsbyrde, finnes ikke tilsvarende regler for å uttrykke belastningen med å drifte skole-PC-er.

Handlingsplanen er tilgjengelig på Regjeringens nettsted ODIN.

Les mer om IKT i norsk offentlig utdanning:


Norge i teten på skole-IT
Tynne klienter og gratis nettsider til skoleelevene
Regjeringen strør om seg med utrangerte PC-er
Sponheim og Lilletun gir skolene 150 millioner til IKT-satsing
IT-bransjen oppretter grunnskolefond
Akterutseilte lærere og mobbere!
Full klaff for elever på jakt etter eksamensoppgaver

Til toppen