Sergey Brin kom til USA fra Russland som seksåring i 1979. Han forklarer i et intervju med Wall Street Journal at hans skepsis mot totalitære regimer er preget av familiens erfaringer med det gamle Sovjet-systemet, og at han hadde sine tvil da han i 2005 gikk med på at Google skulle filtrere søkeresultatene på nettstedet google.cn i samsvar med regler gitt av den kinesiske sensuren.
Motviljen ble skjerpet etter sommerlekene i Beijing i 2008. Den høsten trappet kinesiske myndigheter opp nettsensuren, og la seg stadig mer opp i Googles løpende drift. Samtidig ble reglene for utlendingers forretningsvirksomhet betydelig forvansket. Stadig flere beslutninger i ledelsen måtte ta hensyn til særegne forhold i Kina.
I desember 2009 var Google i ferd med å gjennomgå sitt engasjement i Kina da selskapet opplevde et storstilt hackerangrep.
_logo.svg.png){kind=logo}
Brin fikk spader da det ble klart at motivet for hackingen var å lese e-posten til kinesiske menneskerettsaktivister. Likheten med gamle Sovjet ble for åpenbar, og Brin bestemte seg for at ettergivenheten overfor de kinesiske myndighetene hadde gått for langt.
Etter det han beskriver som harde diskusjoner fikk Brin den øvrige ledelsen i Google med seg. 12. januar i år gikk selskapet ut med meldingen om at de tok sikte på å bryte de kinesiske reglene. I februar ble saken diskutert på to møter med myndighetene i Beijing. Som kjent ble ikke partene enige. Brin sier at ideen til løsningen som Google til slutt falt ned på, å omdirigere google.cn til Hongkong, ble indirekte antydet av kineserne.
Kina har siden reagert svært kraftig på at Google nekter å føye seg etter lover og regler i land der Google gjør forretninger. De kritiserer Google for å ha politisert noe som bare har med forretninger å gjøre, og anklaget selskapet for å la seg forføre av den amerikanske regjeringen.
Google sendte i går representanter til en høring i den amerikanske kongressen, der de argumenterte for at USAs myndigheter må støtte det internasjonale arbeidet mot nettsensur.
Selskapet tok ikke stilling til hvordan dette skal gjøres. Det er i dag to lovforslag under behandling i kongressen med hver sin anvisning på hvordan USA som nasjon skal engasjere seg.
En av disse ble fremmet så tidlig som i 2006. Lovutkastet, «Global Online Freedom Act», ber USAs utenriksdepartement opprette en egen liste over land som begrenser bruken av Internett. Ideen er at dersom et amerikansk selskap får en henvendelse fra myndighetene i et land på denne listen om å overlevere personopplysninger, vil USAs justisminister kunne beordre dem til ikke å etterkomme henvendelsen. Utkastet har fått kritikk fordi det ikke løser problemet til amerikanske selskaper som må velge mellom å bryte lokale lover i en lang rekke land, og å bryte amerikansk lov.
Det andre utkastet er helt nytt: «Internet Freedom Act of 2010». Hensikten er å tilby offentlige midler og kontrakter til å utvikle teknologi for å omgå nettsensur. Kongressen har allerede bevilget 35 millioner dollar til utviklere av slik teknologi.
Les også:
- [30.07.2010] Google tilbake i Kina
- [10.06.2010] Google appellerer til USA og EU om Kina
- [16.04.2010] Google-vekst skuffer børsen
- [30.03.2010] Sensuren hånes i kinesisk tabloid
- [24.03.2010] Annonsene kan berge Google i Kina
- [23.03.2010] Google i Hongkong kan sperres når som helst
- [22.03.2010] Google omgår «den kinesiske brannmur»
- [22.03.2010] Kina ber Google bli ved sin lest
- [16.03.2010] - Kina taper på et liv uten Google
- [15.03.2010] Sensur holder utlendinger ute
- [19.02.2010] - Angrep Google fra kinesiske skoler
