Omstridt skattebyrde svir: – Føler meg lurt av regjeringen

I år spiser den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften opp mye av overskuddet til IT-konsulentselskapet Bspoke. Neste år kan den omstridte avgiften spise opp alt overskudd. De regner med å gå i null.

Bedrifter må allerede betale mer for ansatte med lønn over 750.000 kroner. I stedet for å fjerne ordningen, så foreslår regjeringen nå å justere innslagspunktet til 850.000 kroner neste år.

– Jeg føler at regjeringen lyver. Det må jeg si. Dette skulle jo være en midlertidig avgift, men det ble den ikke. Det gjør vondt, konstaterer daglig leder Henrik Holum.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bekreftet tidligere i dag at de endrer på, men viderefører den omstridte avgiften. Han kaller det en utfasing.

– Vi starter en utfasing av ekstra arbeidsgiveravgift på høye lønninger, sa Vedum da han gjestet Politisk kvarter i NRK i morges.

– Straffeskatt

Nytt innslagspunkt er om lag 60 000 kroner høyere enn om innslagspunktet kun ble justert opp med forventet lønnsvekst, til om lag 790 000 kroner, ifølge en pressemelding.

– Dramatisk nytt for norsk næringsliv. Dette er et slag i ansiktet for nyskaping, sier Venstres næringspolitiske talsperson, Alfred Bjørlo i en pressemelding.

Han vektlegger at den omstridte avgiften, som ble innført uten forvarsel i 2023, blir værende også i 2024, dog med en mindre justering.

– Ap/Sp-regjeringen gjør nå, for alle praktiske formål, den påstått midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter til en varig ny avgift i mange-milliardklassen, lyder dommen fra Bjørlo, som kaller ordningen for en «straffeskatt på kunnskap».

Dårlig timing

Det er ingen hemmelighet at utviklere tjener godt, og de går også fort opp i lønn. Innslagspunktet på 750.000 traff en overraskende stor andel, mener Bspoke-sjefen.

– Justering til 850.000 er litt bedre, men jeg skjønner ikke meningen med den skatten. I år taper IT-selskapene penger. Flere går faktisk konkurs. Hvorfor vi får dette på toppen er ikke til å forstå, sier Holum.

Bedriften hans med rundt 50 ansatte i Oslo har beregnet at avgiften i år koster dem cirka 400.000, som belaster en tynnslitt bunnlinje.

Det høyere innslagspunktet vil redusere dette til 250.000 kroner, tror Holum, etter å ha kikket på regnestykket sitt. Det er uklart om han har kalkulert med inflasjon og generell prisvekst.

– Hvis avgiften koster oss en kvart million er vi budsjettert til å gå i null til neste år. Da tjener vi nada penger. Det er også permitteringer i «alle» selskapene i bransjen nå. Den lista er tjukk. Jeg tror jeg kan si at stort sett ingen tjener penger, med mindre man var tidlig ute med permitteringer.

Hadde det vært gode tider, så ville ekstra arbeidsgiveravgift gitt mer mening, slik han ser det. Nå som det ikke går bra, frykter han at belastningen for flere bedrifter vil kunne bli for stor.

– En ting det går ut over er de mange som søker om praksisplass. Det går kjempehardt utover unge og nyutdannede, fordi når det går dårlig i markedet, så er det umulig å ansatte dem, sier Henrik Holum.