Opera er krumtapp i afrikansk skjerm-PC

Den norske nettleseren er krumtappen i en afrikansk-utviklet skjerm-PC for helsesektoren.

Et samarbeid mellom internasjonal IT-ekspertise og lokale helsearbeidere i det lille afrikanske landet Malawi har ført til et banebrytende IT-system for å registrere pasientdata. Systemet er utviklet av Baobab Health Partnership. Det fungerer selv om strømmen er borte i ti timer. Det skal ikke kreve større investeringer enn et papirbasert system. Samtidig er dataene langt mer pålitelige, og mer disponible til gjenbruk og viderebehandling.

Systemet er bygget rundt lokalt utviklede skjerm-PC-er der den viktigste applikasjonen er en Ajax-kompatibel nettleser, nærmere bestemt versjon 9.0 av produktet til norske Opera Software.

– Vår nettleser er den mest kompakte av alle, og vi holder oss strengt til åpne standarder, forklarer teknologisjef Håkon Wium Lie i Opera til digi.no. – Derfor er den egnet til prosjekter som dette, der man ønsker enklest mulig utvikling og lavest mulig kostnader. Baobab viser nok en gang at det er viktigere med åpne standarder for det som skal krysse grensene, enn at selve applikasjonen er i åpen kildekode.

Baobab får Opera-lisensene gratis.

Malawi er blant de afrikanske landene der en vesentlig del av helseproblemene skyldes spredningen av HIV. For å bekjempe epidemien er det opprettet et stort antall såkalte VCT-sentre («voluntary counseling and testing») der befolkningen tilbys testing og råd.

Ifølge Baobab er det typiske for VCT-sentre at de registrerer løpende brukeropplysninger på papir, og så overlater til en sekretær å punsje dem inn på en PC. Erfaringsmessig innebærer dette problemer med dårlig datakvalitet: De som snakker med brukerne kan hoppe over felter i et skjema, de kan komme i skade for å krysse av i feil rubrikk (for eksempel slik at en mann registreres som gravid). Punsjing bidrar til enda flere feil, og resultatet er at man har et upålitelig papirarkiv som ikke stemmer overens med det som er lagret digitalt.

Baobab startet arbeidet med å innføre en mer pålitelig registreringsmetode i 2004. Hensikten var å bruke IT for å få et mer fleksibelt og mer pålitelig system enn det papirbaserte, uten behov for større investeringer.

Systemet de kom fram til, er bygget rundt en dedikert Linux-basert terminal med en trykkfølsom skjerm, uten mus og uten tastatur.

Nettleseren henter tilpassede skjemaer, for henholdsvis registrering av persondata, intervju, testdata og diagnoser. Terminalen har ingen bevegelige deler. Den henter strøm over nettverkskabelen. Den lokale kostnaden tilsvarer 15 prosent av det en PC koster. Den tåler klimaet og røff behandling, og er lett og rimelig å transportere. Den kan ikke brukes til andre formål enn registrering av brukerinformasjon i VTC-sentre, og har følgelig ingen markedsverdi for tjuver.

Serveren i systemet er av typen RAIC, altså «redundant array of inexpensive computers». I klartekst vil det si at Baobab plukker opp maskiner som andre ikke vil ha, setter dem i stand og kopler dem sammen til databaseservere.

Siden strøm til terminalene leveres over nettverkskabelen, er strømforsyningen felles til terminaler og server. Den består av robuste batterier som kan lades opp via strømnettet eller fra lokale kilder som solpaneler. De kan drive et system i ti timer mellom hver opplading. Strømforsyningen er både rimeligere, mer pålitelig og mer hensiktsmessig enn en tradisjonell UPS som faser ut strømmen etter et kvarters tid.

Operativsystemet bygger på Midori Linux, en distribusjon beregnet på mobile enheter.

Midori ble utviklet av Transmeta, og ble sluppet i mars 2001. Hensikten til Baobab var å få et system med minimale krav til prosessorkraft og lagring, for å holde kostnadene nede. All lagring må nemlig skje i flashminne, og siden Opera 9 krever nærmere 10 MB var det om å gjøre å få operativsystemet så lite som mulig. Resultatet ble Baobao Linux 1.0, komprimert ned til 16 MB. Systemet er tilgjengelig fra Baobabs nettsted.

– Baobab bygger opp grensesnittet i standard html. De kjører Opera i kioskmodus, slik at man kommer rett inn i siden man har bestemt, straks man slår på terminalen, forklarer Wium Lie.

Baobab-terminalen nøyer seg med 11,45 watt. Den har 16 MB flashminne, og 32 MB vanlig dataminne. Oppstart tar 58 sekunder, og henting av lokale websider går på ett sekund. Det tar også ett sekund å slå av maskinen.

Malen for terminalen er en maskin kjent som iOpener (eller i-Opener). Den ble opprinnelig utviklet av et amerikansk selskap, Netpliance, som dedikert terminal for en bestemt type tjenesteabonnement. I februar 2000 oppdaget Ken Segler, ingeniør i Las Vegas, at det var mulig å hacke terminalen. Han fortalte som hacket på Slashdot, og tilbød å selge spesielle kabler for 35 dollar per stykk. Kablene gjorde det mulig å koble en harddisk til iOpener, slik at den kunne brukes som fullverdig PC med valgfritt operativsystem. Følgen ble at Netpliance solgte svært mange maskiner, men ingen abonnementer. Siden forretningsideen var at abonnementene skulle finansiere terminalen, gikk virksomheten i oppløsning. Men iOpener-maskinen fikk kultstatus som «200 dollar PC», og Baobab har funnet enda en anvendelse.

Baobab oppgir disse spesifikasjonene for terminalen:

  • x86-prosessor i 266 MHz
  • VGA grafikkort: Trident Cyberblade 7
  • Trykkfølsom skjerm fra 3M med oppløsning 800 x 600
  • Nettverk formidles over USB
  • Tastatur, strekkodeskanner og skriver er mulig ekstrautstyr

De første Baobab-terminalene ble tatt i bruk tidlig i 2001, før utviklerne hadde utarbeidet det helhetlige konseptet for VCT-sentrene. De skal siden ha vært i drift kontinuerlig, og det har ikke vært nødvendig med noen form for reparasjon.

– Egenskapene og kostnadene til «Baobab clinical workstation» er et vektig argument for å bruke dedikerte datamaskiner der det er behov for et robust og pålitelig system for datainnsamling, slår Baobab fast på sitt nettsted.

– Det er en klar likhet mellom Baobab-maskinen og XO-maskinen til prosjektet One Laptop Per Child, sier Håkon Wium Lie til digi.no

Til toppen