Oppbrakt over nye oppsigelser i Telenor

Telenor skal på nytt si opp ansatte ved nummeropplysningen. Hovedtillitsvalgt i Kommunikasjonsforbundet er oppbrakt over beslutningen.

Fagforeningen Kommunikasjonsforbundet har til sammen 2.300 Telenor-ansatte i "stallen". Av rundt 1.000 ansatte i selskapet for 'Nummeropplysningen 1881', Telenor Teleservice, er rundt halvparten organisert hos Kommunikasjonsforbundet.

I februar kom den første meldingen om at Telenor Teleservice skulle nedbemanne for å forberede seg på fri konkurranse på opplysningstjenester i Norge. Det ble kuttet 120 årsverk

- Vi tilbød dem en sluttpakke som de aller fleste takket ja til i kombinasjon med opplæring. Det var ikke nødvendig å si opp noen, hevder assisterende pressetalsmann Steinar Ostermann til digi.no.

Men nå signaliserer Telenor på ny at de ønsker å kutte flere stillinger.

- Da vi la ned de to avdelingene i Askim og Kongsberg tidligere i år, signaliserte vi at vi ville komme tilbake med vurderinger om ytterligere tiltak. Det er det som skjer nå, men vi har ikke konkludert med hva som konkret skal gjøres.

Etter å ha kuttet to avdelinger, er det ti igjen - fra Risør i sør til Sortland i nord.

Ostermann sier det er to hovedgrunner for at de ser på nye kostnadsreduksjoner:

- Det er færre som bruker manuelle tjenester og flere som benytter seg av e-tjenester som SMS og Telefonkatalogen.no. Det andre er konkurransen på opplysningstjenester i Norge, noe som har ført til at vi har mistet markedsandeler, sier han og anslår at dagens andel, der Telenor før februar i år hadde 100 prosent, har falt til 80 prosent.

Konkurrentene mener Telenor har mistet enda mer.

Men den fagorganiserte i Kommunikasjons-

forbundet vil ikke høre snakk om at dette

bør føre til kutt i Telenor Teleservice.

- Vi er oppbrakte over at det vises så

liten vilje til strategisk satsningsvilje på

Teleservice sitt kjerneprodukt, sier

Grethe Henriksen, hovedtillitsvalgt i

Kommunikasjonsforbundet, i en

pressemelding.

- Etter at det ble åpnet for konkurranse på

opplysningstjeneste i Norge, har 1881, som

er opplysningstjenesten i Telenor, fått merke

en sterk nedgang i trafikken. At det er ned-

gang i trafikken, kommer ikke som noen

overraskelse. Men at bedriften ikke har

brukt større ressurser for å få tilført nye

tjenester og arbeidsoppgaver finner vi

defensivt og lite framtidsrettet. I stedet

velger bedriften å satse på samme tjeneste-

spekter i heleide datterbedrifter som ikke

engang har tariffavtaler. Dette er en sterk

forringelse av lønns- og arbeidsvilkår for

en stor arbeidstakergruppe, mener

Henriksen.

Kommunikasjonsforbundet mener Tele-

service har de beste utviklingsmuligheter,

definert som en del av Telenor-konsernets

kjernevirksomhet. Bedriften bør være fram-

tiden for en samlet nordisk kundefront, og

de ansatte i Teleservice har kompetansen

til å imøtekomme dette.

- Oppsigelser som følge av budsjett eller

prognoser for bedriften er usaklige,

hevder Henriksen.

Her er forbundets viktigste krav til Telenor:
  • Framleggelse av en strategi for å utvikle bedriften med integrert kombinasjon av opplysningstrafikk og annen tjenesteproduksjon.
  • Bedriften må jobbe i retning av å samle sin aktivitet i tilknytning til 1881/1882 og CC tjenestene på Skullerud/Førde.
  • Selskapet må legge opp til et ekstra oppsigelsesvern for medarbeidere med lang ansiennitet eller alder over 55 år.
  • Ansiennitetsprinsippet skal følges, alle avdelinger og geografiske lokasjoner sett under ett. Nytt jobbtilbud gis i ansiennitetsrekkefølge.
  • At enhver bemanningstilpasning skal styres slik at det ikke utløser behov for midlertidig arbeidskraft verken under eller i etterkant av en slik prosess.
  • Bemanningsprognoser justeres i forhold til at det ikke var overkapasitet etter forrige nedbemanning. Dette må gjenspeile et revurdert forslag til kostnadstiltak fra bedriften. Dette forslaget må også inkludere timeplan for aktuell gjennomføring.
  • At vurderingskriterier brukes og vektes likt fra den ene prosessen til den andre. Arbeidsledighetskriteriet bør vektes vesentlig tyngre. Dette gjøres før nytt drøftingsmøte holdes.
  • Ingen beslutning må fattes før drøftingene er avsluttet.

- Vi skjønner godt at de ansatte er bekymret for arbeidsplassene, det har vi stor forståelse for. Vi er opptatt av å kjøre et ryddig løp overfor de ansatte og de tillitsvalgte. Når vi konkluderer med hvilke tiltak vi skal gjøre, vil vi først informere de ansatte og deres organisasjoner, deretter lokale myndigheter, før vi går ut til offentligheten.

Ostermann sier dette vil skje innen kort tid, uten å konkretisere mer om tidsperspektivet.

Til toppen