Mye tyder på at EU vil vedta den foreslåtte opphavsrettsreformen. For motstanderne er det fortsatt fortsatt litt håp igjen. Bildet viser EU-flagg i Lille, Frankrike, i 2014.
Mye tyder på at EU vil vedta den foreslåtte opphavsrettsreformen. For motstanderne er det fortsatt fortsatt litt håp igjen. Bildet viser EU-flagg i Lille, Frankrike, i 2014. (Illustrasjonsfoto: AFP Photo/Philippe Huguen)

Opphavsrett

Opphavsrettsdirektivet: Kan fortsatt bli nedstemt

Parlamentsmedlemmene har også et kommende valg å tenke på.

Til tross for enigheten onsdag kveld, er det kommende direktivet for opphavsrett ikke endelig vedtatt ennå. Fortsatt skal det stemmes gjennom EU-kommisjonen og EU-parlamentet.

Julia Reda, som representerer det tyske Piratpartiet i EU-parlamentet, har lastet opp uoffisielle versjoner av de to mest omstridte delene, Artikkel 11 og 13

Bekymringsverdig

– Den offisielle versjonen av teksten er ikke tilgjengelig ennå, men de forskjellige versjonene fram mot trialogavtalen tegner et bekymringsverdig bilde. Såvidt jeg forstår har man prøvd å lage en mer avbalansert versjon av Artikkel 13, men om det lyktes, er et annet spørsmål, sier Sebastian Felix Schwemer til digi.no. 

Schwemer forsker på internett- og teknologiregulering ved Københavns Universitet og er for tiden gjesteforsker ved Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo. 

Før de nye trialogforhandlingene mellom EU-rådet, EU-kommisjonen og EU-parlamentet denne uken, var forhandlingene gått i stå. Ifølge Schwemer var det uenighet om i hvilket omfang små (og unge) selskaper skal være unntatt for innskjerpingene som Artikkel 13 vil medføre – i praksis det som omtales som opplastingsfilteret. 

Sebastian Felix Schwemer er forsker ved Københavns Universitet.
Sebastian Felix Schwemer er forsker ved Københavns Universitet. Foto: Privat

– Ideen om å stole på proaktive mekanismer fra private aktører, det vil si filteralgoritmer, kan bli funnet i en rekke andre EU-forslag. Men om disse tekniske løsningene overhodet er ønskelige innenfor opphavsretten eller andre områder, er et helt annet spørsmål, sier Schwemer.

Unntak for noen

– Så vidt jeg er orientert, er teksten basert på EU-rådets versjon – det vil si at mindre onlinetjenester (under tre år gamle og med under 10 millioner euro i omsetning) skal gjøre sitt beste for å lisensiere innhold og straks fjerne innhold når de får kjennskap til det, fortsetter han.

Dette tilsvare den gamle «notice-and-takedown»-ordningen. 

Nyhetsutdrag

Artikkel 11 handler begrenser hvor mye som kan gjengis av andres nyhetsartikler uten tillatelse. Schwemer forteller at det i den uoffisielle utgaven av artikkelen er oppgitt at beskyttelsen ikke gjelder selve hyperlenkingen eller bruk av enkeltord eller veldig korte utdrag av teksten. 

For nyhetsportaler som Google News kan det få store konsekvenser. Om de blir like store som det Google hevdet overfor Search Engine Land i januar, gjenstår å se.

Kommende valg

På spørsmål om avstemningene i EU-parlamentet og -kommisjonen fortsatt kan utgjøre skjær i sjøen for et vedtak, svarer Schwemer at hensikten med trialogforhandlinger er nettopp at de tre partene skal finne en versjon som de kan enes om. 

– Så i de fleste tilfeller blir teksten stemt gjennom etterpå. Men Parlamentet kan saktens nedstemme teksten. Direktivet har vært en kontroversiell sak, og jeg gjetter på at parlamentsmedlemmene vil kikke en ekstra gang på teksten med tanke på det kommende EU-valget i mai 2019, avslutter Schwemer.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen