Det var i statsråd 23. februar i fjor Gro-regjeringen fremmet forslag om utvidet skatteplikt på opsjoner i arbeidsforhold. Ordningen, som ble gjort gjeldende fra og med 1996, innebar at de som får slike opsjoner må betale skatt for fordelen når disse mottas - det vil si på linje med arbeidsinntekt. I praksis fører dette til at opsjoner skattlegges på tildelingstidspunktet uansett om de viser seg å gi gevinst eller ikke. I begrunnelsen for regelendringen het det seg at departementet ønsket "å minske interessen for å gi og ta imot slike opsjoner" og at dette "er en tilsiktet virkning".
Nå sier en samlet IT-næring at Finansdepartementet neppe kan ha forstått konsekvensen av regelendringen, noe statsminister Thorbjørn Jagland, handelsminister Grete Knudsen, samferdselsminister Sissel Rønbeck, undervisningsminister Reidar Sandal og planleggingsminister Bendik Rugaas fikk klar beskjed om under tirsdagens rådsmøte i Kristiansand.
Det var administrerende direktør Gunnel B. Wullstein i Norman Data Defence Systems som først tok opp opsjonsspørsmålet i går.
- Jeg representerer en liten bedrift i verdensmålestokk, men med snart 300 ansatte er vi en stor bedrift i norsk sammenheng. Som en kunnskapsbasert bedrift er det medarbeidernes kompetanse som utgjør vår verdi. Hva er det så som er så spesielt med denne kunnskapen? Jo, den er så spesiell at det trengs spesialutdanning i fem år for å gjøre jobben de blir satt til å utføre hos oss. Vi opererer i en industri som er global og der foreldelseshastigheten på kunnskap og kompetanse er svært høy. I denne virkeligheten opplever vi at våre konkurrenter i økende grad kjøper våre folk. Vi kan ikke konkurrere med multinasjonale og amerikanske selskaper om fete lønninger, sier Wullstein, som oppfordrer regjeringen til å gi selskapets medarbeidere muligheten til eierskap i egen arbeidsplass.
Skipsreder og teknologiinvestor Terje Mikalsen er også sterkt kritisk til dagens skatteregler på opsjoner og mener regjeringen bør sette seg ned og rydde opp i begrepene i næringspolitikken - spesielt i forhold til IT-næringen.
- Man snakker så fint om kunnskap som grunnlag for næringsutvikling, men ser ikke ut til å være klar over at disse kunnskapene er i stadig endring, og de endrer seg stadig raskere. Det er ikke slik at vi bare kan gå fra en gammel plattform og over til en ny. Dette kommer til å bli stadig verre. Norges største utfordring i næringspolitikken er at vi må utvikle vår evne til stadig omstilling. Det går på oss som individer, det går på bedrifter, og det går på samfunnet - hvordan vi alle tenker nettverk. Problemet blant norske politikere i dag er at de ser ut til å være for bedriften men ikke eieren. Det er forunderlig. Vår framtid handler om idéisme, det er noe helt annet enn kapitalisme.
- Karl Marx fått delvis rett: Arbeiderklassen får nå kontrollen over produksjonsmidlene - all den tid produksjonsmidlene sitter i den enkeltes hode. I et slikt perspektiv nøler jeg ikke med å si at systemet med opsjonsordninger går i sørgelig feil retning. Det synes å være på plass å minne politikerne om at det ikke først og fremst er ledere det er snakk om når vi snakker om opsjoner, men muligheten til å knytte til seg og beholde bestemte nøkkelpersoner. Slik er det i idéenes verden. Opsjoner er faktisk den eneste formen for intenciv som ikke tas fra bedriftene men eierne, sier Mikalsen, som har følgende råd til regjeringen: - Det er mulig å tenke seg om.
Gründer og administrerende direktør Erling Maartmann-Moe i New Media Science Multimedia er også sterkt opptatt av spørsmålet om eierskap.
- Når nye bedrifter ønsker å hente inn kapital, ønsker man å prise selskapet høyest mulig - og det blir ofte en høy pris. I mange av våre nye, kunnskapsbaserte IT-bedrifter, ta oss selv som eksempel, er mange av de flinkeste folkene 22 år gamle. De er minst like mye på jobben som andre steder, og er svært ettertraktet på jobbmarkedet. Vi kan selvsagt tilby dem høy lønn for å bli, men med Telenor som en av de verste til å presse lønningene i været her i landet sier det seg selv at vi en gang må si stopp. Alternativet kunne vært å tilby disse folkene opsjonsprogrammer. Med dagens skatteregler er imidlertid dette ikke praktisk mulig, sier Maartmann-Moe, som legger til at man kan ikke vente at en 25-åring går til banken for å ta opp 200.000 i lån for å betale en gevinst som kanskje aldri blir noe av. De nye reglene som Finansdepartementet innførte i kjølvannet av de mye omtalte opsjonsordningene i Kværner var som å helle ungen ut med badevannet, mener Maartmann-Moe.
Også lederen i Sørlandets Investor Forum, Alf Henning Olsen, salgssjef Jan Erik Nordli i Kitron og daglig leder André Backen hos den suksessrike spillprodusenten Funcom, mener regjeringen bør se på opsjonsordningene på nytt for å sette ny fart i knoppskytingen i bedrifts-Norge.
- Vi opererer i et globalt marked og rekrutterer folk fra hele Europa. Det er ikke tvil om at muligheten til å gi nøkkelpersoner opsjonsavtaler både vil gjøre det enklere å få europeiske fagfolk til å flytte til Norge og gi oss en bedre sjanse til å beholde de folkene vi allerede har, sier Backen.
Schibsted-direktør Knut Falchenberg er hjertens enig: Å skaffe kompetente folk er ikke bare et småbedriftsproblem - det gjelder like mye de store, og jeg nøler ikke med å si at dette er vårt største problem. Opsjonsavtaler vil i de fleste tilfeller være nok til å avhjelpe situasjonen, sier Falchenberg, som minner om at regjeringen også må huske på de store bedriftene når de legger rammevilkår for næringspolitikken.
- Schibsted satser tungt på nye medier som Internett. I dette spillet er ikke bare Norge et for lite land, også Norden er i minste laget. Som mediehus er vi nå i en posisjon der vi i tillegg konkurrerer med multinasjonale dataselskaper og telekomgiganter. Samtidig sliter medie-Norge med problemer i tilknytning til eierbegrensninger. Om kort tid vil giganter som America Online og Compuserve bestemme seg for å satse for fullt på Norge og Norden. Når dét skjer må vi ikke ha rammevilkår her hjemme som betyr at vi må slåss med én arm på ryggen. Her har en regjering fra Arbeiderpartiet for første gang muligheten til å være med på en skikkelig revolusjon, sier Falchenberg.
De entydige signalene fra IT-bransjens egne folk fikk handelsminister Grete Knudsen til å love at regjeringen skal se nærmere på opsjonsordningene.
- Synspunktene som har kommet fram vil bli fulgt opp på flere måter. For det første starter vi Forum for IT-næringen, et råd som skal møtes to ganger i året og arbeidet skal følges opp med en egen plan for IT-næringen. Om kort tid kommer det dessuten en egen melding om eierskap, der dagens skattesystem for opsjonsordninger naturlig faller inn, sier Knudsen, som lover at statsrådene som var til stede i Kristiansand tirsdag "vil evaluere det som er kommet fram".
