Som nyansatt hos Oracle i 1996 fikk Thomas Kurian ansvaret for å sørge for at versjon 8i av databasen ble klargjort for markedet. I 1999 fikk han ansvaret for at Oracle ble et ekte e-handelsselskap. Siden 2001 har han hatt utviklingsansvaret for applikasjonstjeneren Oracle 9i Application Server, bedre kjent som 9iAS. Han er lavmælt, foredrar uten presentasjonsverktøy, og skryter kledelig beskjedent av sitt verk når han gjester en hengiven kunde, det europeiske laboratoriet for kjernefysikk CERN, der Java og Oracle-databasen er vedtatte standarder, og der applikasjonstjeneren er i ferd med å få et solid fotfeste.
– På bare to år har 9iAS blitt Oracles nest største produkt. Det er også verdens raskest voksende mellomvareprodukt, sier Kurian. – Det gjenspeiler hvordan Internett er og hvordan det brukes. Da mener jeg Internettets tredje fase, etter e-post, etter web og global fordeling av informasjon, der Internett ikke lenger dreier seg om kommunikasjon, men er selve det medium der man kjører applikasjonene og tjenestene.
Kurian er overbevist at om kort tid, kjører alle applikasjoner og alle systemer, med unntak av enkelte applikasjoner for personlig produktivitet, over Internett.
– Det er det som ligger i selve begrepet applikasjonstjener: Å tilby samtidig tilgang, fra klientenes nettlesere, til applikasjoner på servere. Applikasjonstjeneren har utviklet seg til et fullverdig infrastrukturprodukt, med innebygget sikkerhet, driftsverktøy, integrasjonsverktøy, portal og leveranse til ulike typer klienter. Å legge en applikasjon til 9iAS gjør det lettere å både utvikle applikasjonen, fordele den og kjøre den. En applikasjonstjener er en plattform med en rekke tjenester for å utvikle, fordele og kjøre applikasjoner, og samtidig formidle tjenester fra systemer som opprinnelig ikke har noen tilrettelegging for web. Etter hvert vil alle applikasjoner kjøre på Internett som tjenester, og de vil være lette å finne, lette å få tilgang til, og lette å kjøre. Du har oppdagelse og tilgang, og hvis du legger til kommunikasjon applikasjoner seg i mellom, får du det man kaller webtjenester [web services]. Derfor er applikasjonstjeneren også plattformen for å automatisere forretningsprosesser partnere i mellom.
Plattformtenkningen står sentralt hos Kurian. Da er det ikke bare funksjonaliteten som teller. En plattform for å bygge, publisere og fordele applikasjoner til alle slags klienter, må også ha tilfredsstillende ytelse, pålitelig kjøring, skalerbarhet og enkel drift.
– Ytelse er ikke vårt problem. Vi kan dokumentere at 9iAS er raskest på alle maskiner og operativsystemer. Vi erfarer hvordan kunder flytter over til oss for å få bedre ytelse, og for å kunne skalere bedre.
Skalérbarhet hører sammen med en egenskap Kurian har sørget for å bygge inn i "sin" applikasjonstjener: "clustering" eller "klynging", som lar en applikasjon kjøre på to eller flere maskiner samtidig.
– For kunden virker dette slik: Du starter med én maskin. Blir den for liten, legger du til én maskin, og enda én, etter behov. Det løser ikke bare skalerings- og ytelsesproblemet. Det gjør også at applikasjonen kjøres mer pålitelig. Faller en av de klyngede maskinene ut, kjører applikasjonen videre på de andre. Med 9iAS er dette en integrert egenskap. Kjører du applikasjoner på 9iAS, kan du skalere gjennom klynging når du måtte ha behov for det.
Samkjørt datakraft, også kalt "grid computing", er neste skritt for Kurian.Metaforen er hentet fra samkjøringsnett for elektrisk strøm. Kraftprodusentene leverer til samkjøringsnettet, og kundene henter til enhver tid det de trenger. Overført til datakraft innebærer det at maskiner leverer datakraft til et samkjørt nett, og at applikasjonene som nettet skal levere videre til brukerne, henter den kraften som brukerne til enhver tid trenger.
Les også:
- [14.03.2003] Samkjøring av datakraft saboteres av "min server" tenking
- [27.02.2003] Lager klyngenett til PlayStation 2
- [09.01.2003] PGS sparer millioner på samkjørt datakraft
- [25.11.2002] IBM klar med fornyet applikasjonsserver
- [31.10.2002] IBM: Ti milliarder dollar for mer effektiv IT
– Det er en kjensgjerning at gjennomsnittlig bruker servere bare 30 til 35 prosent av sin samlede kapasitet. Fordi hvert system er selvforsynt med datakraft, må det dimensjoneres med tanke på de verst tenkelige trafikktoppene. Ved å la applikasjonen som trenger datakraften, hente ekstra krefter fra samkjøringsnettet, vil man slippe å kjøpe tre ganger så mye datakraft som man egentlig trenger. Alle maskinene er allerede koplet sammen gjennom Internett. Da er det naturlig å gi applikasjonene evnen til å hente de ressursene de trenger over Internett. Denne evnen skal de få gjennom plattformen de kjører på, det vil si applikasjonstjeneren. Samkjøring er en ny tjeneste fra applikasjonstjeneren til applikasjonen.
Oracle er langt fra de eneste som sysler med slike tanker. Sun og IBM har begge store prosjekter i samme lei. Samkjøring av datakraft er en form for virtualisering, der applikasjoner ikke forholder seg direkte til maskinvareressurser som CPU-kraft og lagring, men i stedet tildeles tilgang til logisk definerte enheter gjennom mellomvare. Definisjonene kan gjerne variere raskt over tid, etter behov.
– Virtualiseringen fordrer ytterligere egenskaper i mellomvaren. Satser du på hundrevis av rimelige standard servere framfor én eller noen få store maskiner, må håndteringen av hver enkelt maskin forenkles drastisk. Derfor må det også legges inn driftsegenskaper i plattformen, det vil si applikasjonstjeneren. Drifting av klynger fordrer automatisering av en rekke operasjoner. Skal man gå skrittet videre til samkjøringsnett for datakraft, vil avanserte driftsverktøy være vilkåret for at denne modellen skal kunne bli økonomisk levedyktig. Tilsvarende må det bli på sikkerhetssiden. I 9iAS håndteres for eksempel brukerprivilegier gjennom sentralt styrte kataloger. Det ligger i applikasjonstjeneren, integrert med de øvrige funksjonene.
Kurian understreker at driftsverktøyene i 9iAS ikke vil kollidere med etablerte driftsopplegg fra Tivoli, Computer Associates og andre.
Under utviklingen av databasene 8i og 9i, pekte Oracle på hvordan databasen naturlig overtok flere av tjenestene man tidligere måtte hente fra operativsystemet, som for eksempel filsystem og klynging. Med applikasjonstjeneren er denne tankegangen ført videre.
– Veldig mye av det vi gjør, tar sikte på å gjøre verdiene i IT-utviklingen uavhengig av operativsystemet, avslutter Kurian.
