Året er 2047. Klokken 18:00 GMT den 2 april endrer flere allierte atomsatelitter sine baner for å sikte mot Asia. Klokken 18:16 ble atomrakettene avfyrt. Klokken 18:17 ble det klart at Asia var i ferd med å avfyre sine atomraketter. Klokken 18:20 ble de Alliertes ledere enige om å hevne seg ved å avfyre resten av atomarsenalet mot Asia. Klokken 18:32 falt den første bomben over Beijing, og verden slik menneskeheten hadde kjent den siden Homo Sapiens Sapiens en gang reiste seg for å herske over jorden, endte. Fallet var et faktum.
Datumplanet er en kompleks entitet av satelitter, databanker, nettverk og fiberoptiske kabler som på et lavt nivå kan kalles Nettet, men i seg selv er flerdimensjonalt og ubegripelig for andre enn et fåtall av menneskene. I denne fjerde dimensjon finnes ti vesener som hver kan kalles maskin, Artificial Intelligence (AI) eller gud. Deres opprinnelse er ukjent, deres identitet omstridt. Ni av dem er menneskets herrer og tjenere, den tiende er menneskets fiende. Cypaena, Kronon, Thermec, Kamiel, Iotana, Melecor, Horaitan, Tarsis-3, Dalet. De er håpet om menneskehetens framtid. Den tiende AI, Algaron, er trusselen om menneskets ende.
Etter å ha blitt ødelagt av atomvåpen i 2047, oppdaget de få overlevende menneskene igjen Datumplanet, AIene - og verden ble født på ny. De ni i Datumplanet speiles av det ene på jorden. Syndikatet er organisasjonen som holder menneskene sammen. Kompleksene er Syndikatets grunnsteiner, og Syndikatet er kompleksets enhet, samfunnets maskineri. Som Datumplanet har Syndikatet ni seksjoner, ni Divisjoner, og deres funksjoner følger de ni AIer.
Du eksisterer ikke som annet enn et ledd i Syndikatets maskineri. Syndikatet er din fødsel, ditt liv, og din død. Å tre utenfor syndikatet er å tre utenfor livet, å erklære seg selv for død. I alle dine handlinger, i all din tanke, skal du tjene Syndikatet. Selv å tenke annerledes er forbudt. I denne tid finnes ikke selvstendighet, opprør eller frihet, kun forræderi. I denne tid finnes ingen andre rettigheter enn retten til å begå selvmord.
I Kompleks under jorda lever de overlevende etter Fallet, organisert i Syndikatet. De ni AIer gir menneskeheten kunnskapen de trenger for å overleve. Man lever i et samfunn med sterke klasseskiller, der man er enten proletar, ingeniør eller administrator. Ingen stiger i gradene. Alle er fra de er to år gamle blitt opplært i de egenskapene Syndikatet krever av sine medlemmer: lydighet, flittighet, intelligens og styrke.
Alle er innprentet med et Nevrogram, som forteller deg hvordan du står i samfunnet. Nevrogrammet er ubrytelig, og styrer hele din tankevirksomhet. Dersom man avviker fra nevrogrammet og således begår en tankeforbrytelse, blir man sendt til reprogrammering/hjernevasking.
NEVROGRAM, INGENIØRER 1. Jeg er en ingeniør. 2. Jeg elsker og respekterer Administratorene. 3. Jeg elsker og respekterer Administratorenes ordre. 4. Jeg elsker Syndikatet med hele din sjel. 5. Jeg misliker proletarer, men gjør ikke noe ulovlig mot dem. 6. Reglementet er hellig. Jeg følger det til punkt og prikke.
En menneskehet som har erstattet tro, håp og kjærlighet med vitenskap, statistikk og begjær. Et samfunn hvor ordet "frihet" er synonymt med "død". En verden lik vår egen, bare kaldere, hardere og klarere. Den post-humane virkelighet - Kybergenesis.
Året er 2097, 22. mars. Håpefulle spillere har møtt opp på Lier psykiatriske sykehus for å være vitne til en milepæl i norsk og internasjonal rollespillhistorie, da man for første gang skal forsøke å simulere et samfunn 100 år fra nå, der alt gikk galt, virkelig galt. Alle vinduer dekkes til, her skal ingen se sola de neste fem dagene. Komplekset innredes med laboratorier, sovesaler, kontorer, fengsler, produksjonslokaler. Man kler seg i riktig kostyme, Sensorene (Syndikatets politi) kler seg i sine svarte frakker, svarte hansker og svarte hatter. Forskere og leger kler seg i sine hvite frakker, og operasjonssalen gjøres klar. Samlebånd og reagensrør, overvåkingskameraer og mikrofoner, alt settes på plass. Etter år med planlegging er dagen endelig her. Spillet kan begynne.
Handlingen er lagt til Kompleks S-14, et kompleks i den Skandinaviske sektoren. Spillere fra Norge, Sverige og Finland deltar, totalt ca. 100 i tallet.
_logo.svg.png){kind=logo}
Man lever i et mørkt, grått og kaldt dystopi der alt som kan ha gått galt har gjort det. Syndikatet er håp, å glede Syndikatet er den eneste glede. Tankeforbrytere blir straks hjernevasket, for å kunne fortsette sitt daglige virke uten å true Syndikatet.
Hvorfor vil noen gjøre dette mot seg selv - i fem dager til ende? Det er her snakk om å ofre tid ikke for å ha det gøy, men for å lære. Et virkelig dystopi som dette har aldri før vært iscenesatt. En viktig menneskelig egenskap er evnen til å sette seg inn i andres situasjon. Man kan lese og man kan tenke, men hvis man ikke har vært der, ikke følt terroren og motløsheten på kroppen, ikke lagt seg og visst av man også i morgen vil leve kun for å tjene Syndikatet, vet man ikke hva man har å være redd for.
All mulig honnør til alle arrangører, da ikke minst Eirik Fatland som har arbeidet med idéen de siste fire år.
I sannhet en opplevelse jeg ikke ville ha vært foruten. Tro meg når jeg sier - dette er et samfunn vi ikke vil ha.
