Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) i Oslo kommune lyser ut mange nye IT-stillinger. UKE-direktør Marit Forseth leder en etat som vokser i takt med økt ansvar og flere oppgaver.
Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) i Oslo kommune lyser ut mange nye IT-stillinger. UKE-direktør Marit Forseth leder en etat som vokser i takt med økt ansvar og flere oppgaver. (Bilde: Marius Jørgenrud)
EKSTRA

Utviklings- og kompetanseenheten (UKE)

Oslo kommune lyser ut mange nye IT-stillinger

Storbyen forbereder seg på «det digitale skiftet».

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

HELSFYR (digi.no): Oslo kommune går offensivt til verks med planer om å «digitalisere alt som kan digitaliseres» i både forvaltningen og tilbudet utad.

Drøyt halvannen milliard kroner er satt av til diverse prosjekter som skal bedre IT-tjenestene på bred front inneværende periode, altså fram til og med år 2020.

Det digitale skiftet

Enkelte av planene skal munne ut i «radikale forbedringer».

Overlappende fagsystem kan bli sanert og alle de 50 virksomhetene i kommunen får felles sak/arkivløsning. Det skal også utvikles en sentral IT-tjenesteplattform som skal følge innbyggernes livsløp hele veien.

Samtidig får kommunens 1300 tjenestesteder eller lokasjoner mye fetere internettlinjer, som vi kommer tilbake til lenger ned i teksten.

Alt dette skal bidra til det politisk ledelse omtaler som «det digitale skiftet» i hovedstaden.

Fakta om UKE

  • Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) er et delt servicesenter for Oslo kommune, med overgripende ansvar for IKT, anskaffelser, lønn og regnskap, kommunikasjon og strategisk HR.
  • De ivaretar en rekke oppgaver innen forvaltning, drift og utvikling. Kommunen har over 300 fagapplikasjoner. UKE har ikke ansvaret for alle disse, men en god del av dem.
  • Fordi kommunen har 50 virksomheter med stor grad av autonomi, er UKE innen enkelte områder først og fremst en faglig kompetansesentral, som blant annet tilbyr teknisk og faglig rammeverk og prosjektledere.
  • Gjennom økt sentralisering skal UKE fremover overta mer driftsansvar, herunder full driftsovervåkning av alt fra datahaller, til infrastruktur og hele veien til lokalnettverk og enhetene til ansatte i kommunen.
  • Lyser nå ut opptil 20 nye IT-relaterte stillinger. Disse kommer i tillegg til etatens om lag 250 ansatte. 

Søker mange nye digitale hoder

Det rødgrønne byrådet har bestemt at konsulentbruken skal ned.

Nylig skrev vi at kommunen oppretter en rekke nye stillinger for å styrke IT-sikkerheten, men dette er bare en del av bildet.

Les også: Abelia kritiserer kommunens rekrutteringsplaner (Digi Ekstra)

Nå går startskuddet for en større rekrutteringskampanje hos Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) i Oslo kommune.

De skal i første omgang ansette opptil 20 såkalte «digitale hoder». Innen prosjektledelse, arkitektur, produktforvaltning, webanalyse, sikkerhet og kommunikasjon. Senere kan det bli enda flere.

Etaten som fra før har 250 medarbeidere fordelt over mange etasjer i en høyblokk på Helsfyr blir større og viktigere, og ansvarsområdet utvides.

– Vi må ta inn over oss digitaliseringen og vi må ligge i forkant

– UKE hadde et dårligere rykte innen IT enn jeg hadde fått med meg, men det tar jeg som en utfordring. Det er veldig mye folk her som er positive og som vil noe. Det er en bra start, sier Forseth som forlot en direktør-jobb i Evry for å bli etatsleder.
– UKE hadde et dårligere rykte innen IT enn jeg hadde fått med meg, men det tar jeg som en utfordring. Det er veldig mye folk her som er positive og som vil noe. Det er en bra start, sier Forseth som forlot en direktør-jobb i Evry for å bli etatsleder. Bilde: Marius Jørgenrud

Evry-direktør ble byråkrat

Sivilingeniøren med informatikkutdannelse fra NTNU som er satt til å lede etaten er fersk i byråkratstillingen fra juni i år.

Hun har lang fartidstid fra IT-bransjen, sist som direktør i Evry Norge, men har aldri før jobbet i det offentlige.

– Vi må ta inn over oss digitaliseringen og vi må ligge i forkant. Det ligger noen politiske føringer, men vi ønsker å gjøre mer enn vi er pålagt, sier etatsdirektør Marit Forseth til digi.no.

Hun bekrefter at de har mange konsulenter, og at det er et politisk mål å redusere noe på bruken av innleid kompetanse.

– Vi har mye innleide konsulenter. Alle skal ikke skiftes ut, men vi må investere i en bedre basisbemanning og bruke konsulenter til å ta toppene. Derav den ganske brede rekrutteringskampanjen.

Litt færre konsulenter, mer sentralisering og flere egne IT-folk. Det er noe av resepten når Oslo sikter mot det såkalte digitale skiftet.
Litt færre konsulenter, mer sentralisering og flere egne IT-folk. Det er noe av resepten når Oslo sikter mot det såkalte digitale skiftet. Bilde: Marius Jørgenrud

Ikke finne opp hjulet på nytt

Føringer om reduksjon i konsulentbruk er ikke alene årsaken til rekrutteringen. Det handler ifølge Forseth vel så mye om å forberede seg på endrede behov og utviklingen framover.

– Alternativet hadde vært at vi måtte hentet inn mange flere konsulenter enn vi har i dag. Og da forsvinner kompetansen ut av huset når den enkelte konsulent er ferdig med oppdraget. 

Det gjelder å bruke leverandør-markedet på en smart måte

Selv om innleie skal noe ned, er det på ingen måte snakk om at konsulentene forsvinner. I dag går det med 1,5 milliarder årlig til konsulentbruk i Oslo kommune, et tall om omfatter alt og ikke bare IKT. Byrådet har vedtatt at denne utgiftsposten skal ned 30 millioner til neste år og ytterligere ned i årene framover.

– Det gjelder å bruke leverandørmarkedet på en smart måte. Og det er stor forskjell på kjøp av tjenester, og det å leie inn hoder. Jeg tror vi skal være flinke til å bruke innovasjonskraften i leverandørmarkedet og se på hva som faktisk ikke er så smart å lage selv. Hvor vi skal være verdiøkende og hvor vi kan utgjøre forskjellen, sier Forseth.

Færre fagsystemer, mindre spagetti

Et konkret område og prosjekt der UKE vil gjøre en forskjell er en kartlegging de skal gjøre til neste år.

Da skal etaten se på hvilke av kommunens over 300 fagapplikasjoner som kan vrakes. Flere av disse skal være overlappende, og trolig en sløsing både med penger og ressurser.

– Vi skal kartlegge grunnlaget for standardisering og sanering i kommunen. Det er alltid enklere å drifte hvis det er mindre kompleksitet. Det vil også hjelpe å ha mindre spagetti når vi skal lansere flere nye tjenester, sier UKE-toppen.

– Hvor langt unna målet om å digitalisere "alt som lar seg digitalisere" er dere egentlig?

– Hele det ansvaret ligger ikke på UKE, så det synes jeg er vanskelig å uttale meg om på vegne av kommunen, men jeg kan trygt si at det er et stykke å gå. Det er også store forskjeller i de ulike sektorene og hvor digitalisert de er.

«Umoderne» å eie all maskinvaren

Dagens bilde er at Oslo kommune eier sin egen maskinvare. De leier også egne datahaller med profesjonelle housingtjenester, der noe av driften er satt ut.

– Nå er UKE inne i en nyutlysning av den konkurranseutsatte driften. Det er en stor og viktig avtale, fordi vi ser at det området vil endre seg mye i årene som kommer. Vi må inn i den nye verden. Det er ikke moderne å eie all maskinvaren selv, sier etatslederen og sikter til nettskyen.

Les også: Dette blir en av Norges største IT-driftsavtaler

Samtidig er det slett ikke sikkert at alt skal bli skytjenester heller.

– Fordi det koster en del av hensyn til sikkerhet. Det er mye personsensitive data og da ender man gjerne med private cloud uansett, sier Forseth og legger til at de også sitter med en god del overmodne/gamle systemer det ikke er regningssvarende å flytte.

Videre nevner hun både ny kommende IT-tjenesteplattform, utvikling og drift når hun sier at det er ønskelig å kunne ta i bruk smarte løsninger andre har laget, fremfor å finne opp hjulet på nytt.

– Et klassisk eksempel er SvarUT-løsningen som felleskomponent, som kobles til løsningene man allerede har. Man må også være i stand til å sette sammen mikrotjenester. Noe kan leveres fra skyen, noe er kanskje en del av en tjeneste vi har selv, sier hun.

Alle konsulenter skal ikke ut, men det er viktig å bygge kultur og beholde kompetanse internt, mener etatsdirektøren.
Alle konsulenter skal ikke ut, men det er viktig å bygge kultur og beholde kompetanse internt, mener etatsdirektøren. Bilde: Marius Jørgenrud

Får opptil 10 Gbit/s

Mange av Oslo kommunes kontorsteder har til nå hatt nokså tregt kobberbasert bredbånd med begrenset kapasitet.

En avtale med Telenor om opprusting til høyhastighets fiber ble signert før sommeren. I løpet av neste år skal det gi samtlige tjenestesteder minimum 99 Mbit/s. De med ekstra behov får opptil 10 Gbit/s, og alle får 4G-mobilsamband som ekstra backup.

Dette vil komme hovedstadens skoler, barnehager, kontorlokaler og andre tjenestesteder til gode. Det er snakk om en mangedobling av dagens kapasitet. Ved å øke ytelsen fjerner man hindre for intern effektivitet og muligheten for å utvikle digitale publikumstjenester, har UKE tidligere uttalt. 

Ifølge Telenor har avtalen om utbygging av såkalt IPVPN-aksessnett en årlig verdi på 30 millioner kroner over en syvårig periode, samlet altså 210 millioner kroner.

Bedre driftsoversikt

Etaten etablerer nå også det de kaller grunnlaget for radikale forbedringer:

Det har ikke vært noen sentral overvåking av IKT i Oslo kommune, men det skal de få gjennom det såkalte ende-til-ende-prosjektet.

Dette handler om fornying og modernisering av lokal infrastruktur, opplyser etatsdirektøren.

Her er det nemlig mye eldre teknologi som skal oppgraderes når UKE overtar drift og forvaltning av infrastruktur, som den enkelte virksomhet tidligere har styrt med selv.

Prosjektet som skal munne ut i en bedre driftsoversikt er nærmere omtalt her.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen