P4 til full kamp, men demper tonen

P4 satser for fullt på å gjenvinne radiokonsesjonen, men beklager deler av ordbruken mot kulturminister Valgerd Svarstad Haugland.

- Noen uttalelser i kampens hete burde vært usagt, men det var forståelig at de falt. Vi spiser i oss de største overskriftene, men realitetene er uendret. Nå må ordmagiens tid være forbi, sa styreleder Jens Kristian Thune på P4-ledelsens pressekonferanse onsdag morgen.

- Det har vært høyt støynivå og mye turbulens, og enkelte uttrykk ble unødig følelsesladde. Jeg hater å tape, og innrømmer det. Nå vil vi bidra til å få ned temperaturen og pense debatten inn på et saklig nivå, sa sjefredaktør og administrerende direktør Rune Brynhildsen.

Thune benektet på NTBs spørsmål at han som styreleder har grepet inn og bedt P4s daglige ledelse om å dempe seg. Brynhildsen har tidligere forsvart kanalens aggressive mediestrategi etter at P4 ikke fikk fornyet sin konsesjon før jul.

Men dempingen av de verbale kanonader betyr på ingen måte at P4 legger ned våpnene. Kritikken av Kulturdepartementets beslutning er like hard, og P4s mål er fortsatt å drive radio når konsesjonen går ut ved årsskiftet - i verste fall på en annen frekvens, men hovedmålet er å gjenerobre konsesjonen.

- Vi mener helt oppriktig at departementet fattet et galt og meningsløst vedtak, som det mediepolitisk og juridisk er mange gode grunner til å gjøre om, sa Brynhildsen, med full støtte fra styrelederen.

Før fristen 26. januar vil P4 formelt klage på departementets avgjørelse, med krav om å få konsesjonen tilbake. P4 vil også klage saken inn for overvåkingsorganet ESA. Kanalen mener at konsesjonstildelingen til Kanal4 innebærer konkurransevridende subsidiering, fordi flere av aktørene i Kanal4 direkte eller indirekte mottar pressestøtte.

P4 åpner også for å søke på en P5-konsesjon, selv om styret tidligere har sett dette som uaktuelt. Forutsetningen er at det kommer en rask utlysing med kort behandlingstid, for P4s problemer vil vokse jo mer av året som går uten at en avklaring avtegner seg.

Dersom forsøkene på å få tilbake konsesjonen ikke fører fram, vil det høyst sannsynlig bli reist søksmål mot staten.

P4-ledelsen bekrefter at et søksmålsbeløp trolig vil ligge fra 500 millioner kroner og oppover, men sier det er altfor tidlig å anslå en nøyaktig sum. Det vil avhenge av hvor stor den økonomiske skaden som følge av konsesjonstapet vil bli.

"Konsesjonæren er ikke garantert fornyet konsesjon etter utløpet av konsesjonsperioden, men fornyelse vil være det normale". Denne setningen fra konsesjonsvilkårene som P4 og TV2 fikk i 1992 vil være P4s fremste argument i klagen til departementet.

- Vi fikk ikke noe signal på forhånd om at departementet ikke ville vektlegge dette. Vi hadde all grunn til å tro at vi som konsesjonær hadde et fortrinn blant søkerne. I beste fall har vi søkt på feil premisser, sier Brynhildsen.

P4 bestrider også Kulturdepartementets hovedargument ved tildelingen; om at Kanal4 hadde den klart beste søknaden når det gjelder journalistisk innhold.

Les om P4s konsesjonstap:

Til toppen