BEDRIFTSTEKNOLOGI

Panfløyte i (r)øret - til glede eller irritasjon?

Bedrifter bør tenke på hva de utsetter sine potensielle og trofaste kunder for når de legger inn ventemusikk i telefonen. De bør tenke på hvilke signaler de sender, og hvilke signaler de burde sende. Hvor mange er det egentlig som liker panfløyte?

Therese Werenskiold
29. sep. 1999 - 13:56

Ventemusikk i telefonen er ment å forkorte ventetiden for den som ringer. I mange tilfeller tror jeg det kan virke mot sin hensikt. Alcatel Distribusjon region Øst har omlag 1.200 kunder. Mellom 400 og 500 av disse vil og har teknisk mulighet til å legge inn ventemusikk i telefonsentralene sine. Halvparten av disse igjen, velger musikken selv. Resten sier at Alcatel kan finne noe som er passende.

Og da har de i overkant av 10 CD-er med "heismusikk" eller muzak om du vil, som de plukker fra. Ett spor til hver kunde. Kunden kan også sende en mal på hva slags musikk de ønsker.

Det går mye i pan-fløyte. Kjent musikk. Men ikke klassisk musikk. Det blir av Alcatels kunder karakterisert som "kjedelig kirkemusikk". Musikken bør ikke være for trist, sier de.

Det har ifølge Rune Christensen, driftskoordinator i Alcatel Distribusjon, vært diskutert å legge inn radio som pausemusikk i telefonen, men det finnes restriksjoner som kompliserer dette .

En annen mulighet (kanskje jeg kan ta patent på denne) er at den som ringer kan taste inn ønsket musikk. "Ønsker du Duke Ellington, tast 1 - ønsker du Stan Getz, tast 2, ønsker du Rune Rudberg, tast 3, ønsker du svensktopp, tast 4. Hvis ikke, legg på eller hør på panfløyta".

Dette er ifølge Christensen teknisk mulig, men dyrt og ennå ikke utprøvet.

Mitt råd er at aktørene bør tenke ut hvilke signaler de sender ut til sine kunder. Oslo Taxi trenger ikke tenke så mye på akkurat det, da kundene ikke har noe annet valg enn å høre på panfløyta i 20 minutter nattestid, eller ta beina fatt for å gå hjem.

Store reklamebyråer eller web-byråer, som er opptatt av et moderne image og har en "moderne" målgruppe, bør være klar over at stygg og irriterende pausemusikk sender signaler som kan svekke byråets profil. Eller i hvert fall svekke troen på at "dette byrået følger med i tiden."

Alcatel legger også inn talemeldingene i de ulike telefonsentralene.

- Alle linjer er opptatt, vennligst vent.

Noen betaler Knut Bjørnsen for å si dette.

NKS gjør det.

Det eksisterte også et firma som kun jobbet med talemeldinger - hyggelige damer som snakket inn telefonbeskjeder.

Det har gått konk. Ikke god butikk.

Et hot tema blant de involverte er hvilken dialekt talemeldingen skal være på. Oslo-dialekt i Bergen blir ikke tatt vel imot, tror Christensen i Alcatel.

Min nord-trønderske kollega forteller meg forøvrig at et bergensk "vællkåmmen te dråsjæn" med sikkerhet ikke vil slå spesielt godt an blant Stiftstadens taxi-kunder.

Blant de ti CD-ene Alcatels kunder kan velge mellom, dersom de ikke vil sørge for musikken selv, er "The best of Pan Pipes". Dessuten den norske Grand Prix-vinneren Secret Garden. - Det er vel moderne, spør Christensen med håp i stemmen.

Det er sjelden at kundene bytter musikk. De burde gjøre det oftere. De burde gjøre det minst like ofte som de bytter talemeldinger, og det er omtrent fem ganger i året. Det er det minste de kan gjøre for å ta vare på sine kunder.

Jeg ringte Telenor Bedrift også, for å høre hvilke erfaringer de har gjort seg om dette med ventemusikk i telefonen. Etter å ha spurt etter rette vedkommende på sentralbordet, kom det - ikke overraskende - ventemusikk.

Først litt irsk-preget musikk, storm og vindpust, paukeslag og dyster pan-fløyte. Så ble jeg avbrutt av "alle våre konsulenter er opptatt, vennligst vent".

Deretter kom det til et klimaks i melodien. Den velkjente "opp en halvtone". Englekor i bakgrunnen. Seiersmusikk.

Jeg syntes jeg ventet lenge. Sporet gikk i ring. Telenor har to spor. Kanskje de trodde jeg bare ville høre på ventemusikken? At jeg ikke ville snakke med noen da jeg ringte og spurte etter vedkommende som har greie på ventemusikk.

Jeg ventet i syv minutter. Da klarte jeg rett og slett ikke mer panfløyte. Derrr...! mistet Telenor muligheten til å være med videre i denne kommentaren.

Trendanalytiker Thomas Seltzer i Bengal Consulting, sier til digi.no at det finnes to kategorier telefonpausemusikk; Panorama og Yesterday.

Panorama inkluderer alt av pan-fløyte og Yesterday inneholder ulike variasjoner av sangene Yesterday og Greensleeves.

Seltzer forteller også at sjefen for Muzak i USA ble oppsporet av en fyr som heter Michael Moore, og fikk smake sin egen medisin da muzak-musikk flommet ut fra enorme valgkamphøyttalere på en lastebil utenfor vinduet hans. Moore ble etter kort tid fjernet av politiet.

I tillegg kan Seltzer bidra med en beskrivelse av heisen i et av Stockholms hippeste hoteller, Lydmar.

- Det var to sett knapper i heisen, forteller han. - Ett for ønsket etasje og ett for ønsket musikkform. Blant musikkformene var acid jazz, jungle, trip-hop og drum&base.

Jeg avslutter med en oppfordring, ikke utsett kundene dine for mer enn ett minutt med pan-fløyte. Tar det mer enn ett minutt å svare på telefonhenvendelsen, ring heller tilbake.

Statistisk Sentralbyrå har nok ingen statistikk over hvor mange eller hvilken type mennesker som faktisk liker panfløyte, men jeg vil tippe at de er i mindretall.

Kom gjerne med tilbakemeldinger, så kan jeg lage min egen lille trend-analyse av hva slags musikk digi.nos lesere foretrekker i telefonen.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.