Påtalemakten nektet å avhøre Microsofts vitne

Microsofts første vitne i monopolrettssakens siste fase hadde så lite nytt å fortelle at myndighetene fant det unødvendig å stille ham et eneste spørsmål.

Microsoft ville innlede sin serie på tre vitner med direktør David Colburn i America Online (AOL). Colburn spilte en sentral rolle i forhandlingene som førte fram til oppkjøpet av Netscape. Microsofts hensikt var å kartlegge hvordan oppkjøpet av Netscape og allliansen med Sun posisjonerte AOL som en alvorlig utfordrer til Microsoft.

Colburn ble betraktet som et "fiendtlig vitne" av Microsofts advokat. Men da krysseksamineringen var over, hadde ikke Colburn gitt etter på noe punkt, og nytt materiale som Microsoft la fram var heller ikke særlig overbevisende. Myndighetenes advokat ga derfor beskjed om at han ikke hadde noe å spørre Colburn om. Retten tar følgelig fri i dag.

Microsofts neste vitne, økonomiprofessor Richard Schmalensee fra MIT, skal i vitneboksen i morgen.

Microsofts første angrepspunkt var AOLs vedvarende bruk av Internet Explorer som grunnlag for nettleseren som nyttes av tjenestens 17 millioner abonnenter. Advokat John Warden prøvde å vise AOL seriøst vurderte å dumpe Internet Explorer til fordel for Netscape, men gjorde om beslutningen for ikke å gi Microsoft et godt argument i monopolsaken. Warden hadde samlet en del tilsynelatende overbevisende e-post. Men hans motpart David Boies var forberedt, og fikk dommeren med på et krav om at AOL-ledelsens svar på forslagene om å dumpe Internet Explorer, også måtte leses opp. I svaret skrev AOL-president Robert Pittman at Microsoft "er for sterke til å kastes ut av teltet. De kan skade oss hvis de tror de ikke har noe annet valg. Jeg tror vi må fortsette å gjøre forretninger med dem, skape et behov hos dem, og sikre oss selv fleksibilitet slik at vi alltid kan være i stand til å komme dem i møte i en viss grad."

Et annet angrepspunkt var ideer som ble diskutert internt i AOL om å utvikle en egen PC til sine abonnenter. Colburn forklarte at apparatet ble vurdert tilbudt i to utgaver, en med Windows og AOL-tilgang ferdig oppsatt, og en annen med PC-funksjonalitet men med et annet operativsystem enn Windows. Grunnen til at det ikke ble noe av disse apparatene, ifølge Colburn, var at det rett og slett ble for vanskelig å gjennomføre.

Et tredje angrepspunkt var en annen intern diskusjon i AOL, om den strategiske betydningen av oppkjøpet av Netscape. Diskusjonen ble ført blant annet gjennom e-post i de to avgjørende månedene fra tidlig i september til begynnelsen av november i fjor høst. Warden viste en e-post skrevet av AOL-direktør Scott Pearson 13. september 1998 der denne skriver ganske direkte at poenget med oppkjøpet var å utvide AOLs kontroll over PC-en hos forbruker, småbedrift og storbedrift ved å integrere programvare for produktivet og kommunikasjon, og til slutt kombinere AOL- og Netscape-klientene med Sun-teknologi (les Java) for å skape "det mest effektive operativsystemet" for PC-er.

Colburn svarte bare at det var Pearsons syn, og at det ikke var representativt for den øvrige ledelsen i AOL.

Til toppen