PC-produksjon øker drivhuseffekt

Miljøverndepartementet ønsker at vi bruker PCene våre lenger, for nye maskiner er miljøbomber.

Vi kasserer PCen for tidlig, mener miljøstiftelsen GRIP i Miljøverndepartementet.

Produksjonen av de 750.000 datamaskinene som ble solgt i Norge i fjor førte til utslipp av 490.000 tonn CO2. Dette er opplysninger GRIP, som er opprettet av Miljøverndepartementet vil legge fram på GRIP-forum 26. april.

Rådgiver Erich Must Wessel i GRIP sier til Newswire at det er miljøet som må betale dyrt for folks forfengelige datavaner.

- Hvis man ikke er så opptatt av hvordan PCen ser ut, kan levetiden med enkle grep økes med 3-4 år samtidig som kvaliteten og effektiviteten opprettholdes, sier Wessel.

PC-produksjon medfører store utslipp av klimagasser. Å lage en gjennomsnitts-PC krever et forbruk av fossilt brensel tilsvarende ni ganger datamaskinens vekt. Til sammenligning krever fremstilling av en bil eller et kjøleskap to ganger produktets vekt.

Selv om vi liker å skifte ut PCen ofte, er vi samtidig flinke til å resirkulere. Mens nesten alt datautstyr havnet i den vanlige søpla på 90-tallet, opplyser de to dominerende gjenvinningsbedriftene, Elektronikkretur og Eurovironment, at det meste som kastes i dag havner hos dem. I 2003 ble det samlet inn 7400 tonn. Det er nesten dobbelt så mye som i 2001.

I tillegg finnes innleveringsinstanser som gjenbruker PC i skole- og u-hjelpssammenheng.

Det er leverandører av terminalservere og Linux som åpenbart kan nyte godt av problemstillingen.

Must Wessel peker på at særlig offentlige innkjøpere, som kjøper inn i store kvanta på begrensede budsjetter, har mulighet til store besparelser.

En rekke skoler benytter seg i dag av terminalservere. I offentlig forvaltning er bruken mest utbredt i Rikstrygdeverket og Forsvaret.

Det er en enorm forskjell på å drifte flere hundre PCer i forhold til et par servere.

Norske bedrifter og offentlig virksomhet bruker hvert år milliarder av kroner på programvarelisenser. På GRIP forum 2005 vil også erfaringer med det åpne operativsystemet Linux stå i fokus.

Sarpsborg er blant landets ivrigste Linux-kommuner og har regnet ut at den sparer over fire millioner i året på å slippe å betale fornyelser av Microsoft-lisenser.

Oslo-skolene bruker fortsatt Microsoft. En fersk rapport fra Utdanningsetaten slår fast at hovedstadens skoler kunne spart 2,3 millioner kroner i måneden dersom billigsystemet Skolelinux hadde blitt innført.

Til toppen