Du finner en bred gjennomgang av saken i artikkelen Spissfindig Økokrim-tolkning undergraver personvernet. Politiet mener det har rett til å gå direkte til en Internett-tilbyder for å få opplyst "datakommunikasjonsadresser" i gitte saker. Telenor tolker dette begrepet som "e-postadresse". Politiet mener derimot det også dreier seg om høyst midlertidige adresser som IP-adresse og vertsadresse ved bruk av tjenester som IRC. Telenor mener slike adresser har med bruk av tjenestene å gjøre, og krever at politiet først henvender seg til en offentlig instans, for eksempel Post- og teletilsynet, slik at Internett-tilbyderens taushetsplikt kan oppheves. Politiets tolkning erstatter denne taushetsplikten med det motsatte, nemlig en opplysningsplikt.
Dommen betyr med andre ord at Internett-tilbydere har plikt til å opplyse direkte når folk bruker Internett og Internett-relaterte tjenester. Skal politiet ha rede på når folk bruker telefon eller telefon-relaterte tjenester, må det først gå veien om Post- og teletilsynet. For telefon er operatøren pålagt taushetsplikt. For Internett er tilbyderen pålagt opplysningsplikt. Det lyder inkonsekvent.
Juridisk sett har Høyesterett behandlet et kjæremål fra Telenor Nextel etter en dom i Økokrims favør i desember i fjor. Kjæremålet er forkastet, men Økokrim er pålagt å betale Telenors saksomkostninger.
- Det var dissens i Høyesterett sier Hans Erik Johnsen i Advokatene i Telenor. - Dommer Karl Arne Utgård stemte mot de andre.
Ellers vil ikke Johnsen kommentere avgjørelsen før han har satt seg inn i premissene.
Les også disse artiklene om personvern og Internett:
- Vil ha Vær Varsom-plakat for videobilder på nett
- Amerikansk nettsted samler bakgrunn om Echelon
- Datatilsynet: Rekrutteringsfirma har ulovlig database
- RealNetworks beklager personvern-overtramp
- Krever konsesjon for å servere småkaker
- Personvern best i bedrifter, ikke det offentlige
- Kyber-lektor med publiseringsproblemer
