Intel har begynt å se nærmere på markedet for prosessorer til små, håndholdte enheter som mobiltelefoner, PDA-er og MP3-spillere. Selskapet produserer fra før Xscale-prosessorer, men disse er for en stor del basert på designlisenser fra ARM, noe som gjør at Intel må betale avgifter for hver Xscale-prosessorer det selger. I tillegg skal etterspørselen etter en del av disse brikkene, ifølge News.com spesielt de beregnet for mobiltelefoner, vært heller lav.
Intel kan derfor tjene mye på å lansere brikker basert på x86-arkitekturen, som de fleste av selskapets andre prosessorer også er basert på.
I en presentasjon av selskapets Low Power Intel Architecture-prosjekt, heter det at morgendagens enheter med liten formfaktor vil ha langt mer regnekraft enn det vi er vant til i slike enheter i dag. De vil blant annet kunne tilby digital signalprosessering eller høyoppløst video og lyd. Over tid vil de ifølge Intel framstå som virkelige datasystemer i miniatyr.
Utfordringene er knyttet til batterilevetid og varmeutvikling.
Inne i en håndhold enhet er det primært regnekomponentene, samt skjermen og harddisken som lager varme. I tillegg kommer andre komponenter som kontrollere for USB, nettverk og lyd. I praksis er det ikke plass til noen form for vifte, slik at varmen må overføres til omgivelsene gjennom passive metoder. Samtidig vil det for en bruker være ubehagelig å holde i en enhet som er for varm. Intel oppgir 50 °C som maksimum, og at hudforbrenninger kan oppstå allerede ved 55 °C
Størrelsen på enheten definerer mengden varme som kan spres til omgivelsene ved en gitt temperaturforskjell mellom omgivelsene og dekselet til enheten. Ved en temperaturforskjell på 25 °C vil den maksimale varmeeffekten som kan spres for en enhet på 300 kubikkcentimeter være omtrent 5 watt.
Det samme gjelder for batterikapasiteten. Målet er enheter som kan fungere i minst åtte timer under full bruk. Dagens batterier og effektforbruk fører til en vanligvis uakseptabel vekt og størrelse på enhetene, hvis en slik batteritid skal oppnås. Igjen er det altså begrensning av totaleffekten man må fokusere på.
Og det er på dette området Intel nå arbeider, ved å fokusere på flere teknikker.
Det ene er å se på strømsparingsfunksjonalitet, hvor komponenter som ikke er i bruk, skrus av. Problemet med dette, er at mange komponenter, for eksempel skjermen, ofte bruker så langt tid på å vekkes opp igjen at det er uakseptabelt for mange. De velger i stedet å skru av strømsparingsfunksjonene.
Intel arbeider med å forbedre både kontrollen over hvilke komponenter som faktisk er i bruk og å redusere gjenopprettelsestiden på komponenter som ligger i dvale. Dette gjøres ved å utvikle en hviletilstand selskapet kaller hypernate, som skal tilsvare tilstanden ACPI-tilstanden (Advanced Configuration and Power Interface) ”suspend to disk”, men med langt kortere gjenopprettelsestid.
Det andre området Intel satser på for å redusere effektforbruket, er nye produksjonsteknikker og videreutvikling av komponentene. Blant annet mener selskapet at selskapet kommende 65 nanometers prosessgenerasjon sammen med nye materialer, "søvn-transistorer", mindre SRAM battericeller og mer avanserte silisiumprosessteknikker vil før til forbedret ytelse sammen med redusert effektforbruk, varmeutvikling og lekkasjestrømmer.
Mer informasjon om dette prosjektet ventes å bli avslørt i forbindelse med Intel Developer Forum. En del informasjon finnes også på denne siden.
Ifølge News.com har Intel faktisk solgt x86-brikker til blant annet PDA-er og andre lommeenheter, men dette har for det mest vært eldre brikker med lav ytelse. Blant annet er 386-brikker blitt benyttet av Research In Motion i selskapets BlackBerry-enheter.
