Politikamrene henlegger alle hacker-saker

Fra 1995 til i vår har de lokale politikamrene rundt i landet ikke maktet å oppklare et eneste hackerinnbrudd. Likevel er de selv og Justisdepartementet imot å la Økokrim overta ansvaret.

Forskjellige deler av politiet krangler i disse dager om hvem og hvordan datakrim skal etterforskes. Kampen står mellom datakrim-gruppen i Økokrim og landets mange politidistrikter, som hver mener de bør styre etterforskningen. I dag kan Økokrim ta opp saker selv, men det er politidistriktene som selv bestemmer om de vil be om hjelp.

I forrige uke kunne digi.no fortelle at Justisdepartementet ved statssekretær Bjørn Solbakken sier nei til å foreta endringer i dagens system.

Les om krangelen:


Politiet krangler om datakrim

Men nå kommer lederen for Økokrims datakrim-gruppe, førstestatsadvokat Inger Marie Sunde med oppsiktsvekkende opplysninger som setter debatten i et helt nytt lys.

På grunn av dårlige registreringsrutiner har det ikke vært mulig å hente ut noen statistikk på datainnbrudd (hacking) i Norge, men Sunde har tatt seg jobben med å gå igjennom arkivet manuelt og funnet oppsiktsvekkende tall.

- Det er anmeldt rundt 120 datainnbruddssaker fra 1995 til mars i år. Av de rundt 70 sakene som er etterforsket av politidistriktene er så og si samtlige henlagt uten at det er tatt ut påtale eller saken er oppklart, altså uoppklart, forteller førststatsadvokaten til digi.no.

Til sammenligning forteller Sunde at hennes egen enhet har oppklart 14 av de 16 anmeldelsene de har fått i samme periode. Sunde har flere forklaringer på hvorfor politidistriktene ikke klarer å takle datakrim.

- Økokrim har ansatt dataingeniører som jobber sammen med politifolk - de to faggruppene trenger hverandre. Det er også svært viktig at man starter etterforskning øyeblikkelig før gjerningsmenn får dekket sine spor og logger overskrives, sier Sunde til digi.no. I tillegg mener hun det er viktig at en statsadvokat styrer etterforskningen for å hjelpe til med prioriteringen, så man ikke kaster bort tid på blindspor.

Sundes konklusjon er derfor klar - Økokrim bør ha ansvaret for etterforskning av datakrim, særlig fordi man da får opprettholdt et visst saksvolum og trening i slik etterforskning. Kanskje bør man etterhvert bygge opp datakrim-senter i de største byene.

- Vi vet at svært mye datakrim ikke anmeldes fordi næringslivet ser at politiet ikke makter å oppklare sakene. Vi må vinne næringslivets tillit, noe som tar tid og koordinert innsats. For i motsetning til en tjuv som bryter opp inngangsdøren, kan ikke politiet observere innbrudd på en bedrifts server, påpeker førstestatsadvokaten.

Sunde mener politiet i de andre byene og distrikts-Norge burde snu seg rundt.

- Politidistriktene trenger ikke å være redd for sine stillinger - det ligger enorme uløste oppgaver. For politidistriktene foretar nesten ikke gjennomomgang av datautstyr i vanlige typer kriminalsaker. Etter hvert som datamaskiner er blitt utbredt, bør man rutinemessig i alle etterforskninger gå gjennom mobiltelefoner, telelogger og datamaskiner i jakten på bevis, sier Sunde.

Så langt har datakrim-gruppen i Økokrim bare mottatt 60 forespørsler om slik hjelp siden den ble startet. Sunde mener at politidistriktene også kunne bruke sine ressurser og folk på internett-etterforkning - jakten på barneporno, nynazistisk propaganda og annet ulovlig innhold på Internett.

Til toppen