Politikere mener NRK-utnevnelse åpner for privatisering

De tradisjonelt anti-offentlige partiene på Stortinget, Høyre og FrP, er fornøyde etter at det ble en fra den konservative leir som inntok sjefstolen i det hvite hus på Marienlyst. Det åpner for privat finansiering, mener de to partiene, som tror det blant annet kan løse noen av de digitale behovene i statskanalen.

Utnevnelsen kom svært overraskende på Trond Helleland som er mediepolitisk talsmann for Høyre.John G. Bernander er tidligere stortingsrepresentant (1989-93) og nestleder for Høyre, men gikk ut av politikken i 1994. De siste årene har han ledet forsikringsselskapet Gard som er svært store innen maritim virksomhet.

- Jeg kjenner Bernander som en svært dyktig forretningsmann, gjennom sitt arbeid i forsikringsselskapet Gard, og som en oppegående politiker, sier Helleland til digitoday.no.

- Han har mange kvaliteter og vil være veldig bra som NRK-sjef, tror Helleland.

Bernander er den første kringkastingssjefen som har hatt direkte relasjoner med et parti på Høyre-siden. Tidligere var stillingen som kringkastingssjef en politisk utnevnelse, men i dag er det et styre i et aksjeselskap som gjør dette.

Han forteller at det var viktig å få avklart spørsmålet om kringkastingssjef nå, men tror at det blir en hard jobb som Førde etterlater til sin etterfølger.

- Vi gir ikke tilslag på de 3,7 milliardene som NRK mener de trenger til digitalisering sånn helt uten videre, sier Helleland.

Det var i forrige uke at NRK endelig greide å sette en prislapp på sitt behov for kapitalisering i en digital fremtid. Blant annet synliggjorde de en prislapp på 850 millioner kroner som sin andel i et deleid selskap med Telenor og TV 2 de neste tre årene.

Han opplyser at Høyre i programforslaget sitt åpner for delprivatisering av NRK og at statskanalen selv gjennom sine samtaler med andre aktører har åpnet for å investere i andre selskap. Helleland mener dette er tanker man ønsker å gå videre på i forhold til Stortinget:

- Vi må se på andre måter for finansiering enn over statsbudsjettet. Jeg tror det blir vanskeligere og vanskeligere å kreve en høy kringkastingslisens når TV-seerne får et vell av andre kanaler å velge mellom, tror han.

Han mener likevel at et frafall av lisensen kombinert med en delprivatisering ikke nødvendigvis betyr slutten for NRK som allmennkringskaster. I Storbritannia har BBC greid å skjerme kjernevirksomheten sin mot reklame og holdt fokuset på å nå ut til hele befolkningen. Høyre-talsmannen ser for seg noe av det samme i Norge.

- NRK må fortsatt ha allmennkringkasterforpliktelser og kan ikke bli en ren kommersiell business. Da har vi ikke bruk for NRK.

Når digitaliseringen setter inne for fullt i løpet av noen år, ser han for seg at den minst kommersielle delen av kringkastingen kan finansieres av det offentlige. Statkanalen bør kunne få både i pose og sekk.

- Det er ikke utenkelig at man setter av midler på statsbudsjettet til de smaleste interesseområdene hvis lisensen fjernes. Det kan bli som en slags offentlig støtte som man i dag har gjennom filmfond, sier Helleland.

Per Sandberg, mediepolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, mener til digitoday.no at valget av Bernander er spennende.


- Han kan være rett mann på rett plass, uten at jeg skal ta munnen for full, sier Sandberg til digitoday.no. Sandberg mener at det er spennende at man har valgt en person med en noe annen politisk bakgrunn enn de tidligere kringastingssjefene, som i det store og hele har hatt Arbeiderparti-boka i orden.

Sandberg tror også at dette kan føre til at Bernander vil være mer åpen for andre eierstrukturer og innteksmodeller enn det dagens NRK-ledelse har vært.

- Vi i FrP vil ikke gi NRK mer penger, men åpner for at man kan få kapital inn via andre eiere (private-red.anm.), samt at man begynner med reklamefinansiering, og progressivt fjerner lisensen. Jeg tror Bernander vil være åpne for slike forslag, spår Sandberg.

Til toppen