Prisen for nettet

Da rettssaken mellom Tele2 og Telenor startet på mandag var det fullt på tilskuerplassene i rettslokalet. Det var ikke pressen som hadde møtt mannsterkt opp, men derimot Telenors kunder og konkurrenter.

Med penn og papir satt de klare til å notere det som måtte komme fram av informasjon om innholdet i avtalen mellom Telenor og Network Norway.

Vi, og de, måtte returnere nesten like uopplyste som da vi kom, da Telenor fikk innvilget lukkede dører for all bevisførsel som dreide seg om pris, volumer og varighet.

Utad har vi et Telenor som med et avslappet skuldertrekk gir inntrykk av å akseptere den strenge reguleringen de blir underlagt som landets største og mest dominerende teleaktør, både på fasnett- og mobilsiden.

Det som har kommet fram fra den pågående rettssaken, i tillegg til innspill fra andre engros-kunder hos Telenor, danner et annet bilde.

Det tegner et bilde av et Telenor med hemmelige gjestingpriser og kontraktsbetingelser som verken fremmer sunn konkurranse eller regulering. Det tegner også et bilde av Telenor som en formidabel motstander med dype lommer og flinke advokater, som ikke gir seg på tørre møkka dersom de mener de har retten på sin side.

Den beste merkevaren

Bildet er selvfølgelig mer nyansert enn det. I tiden forut for operatørbyttet gjestet Network Norway i Netcoms nett. En rekke mye omtalte nettutfall hos Netcom i 2006 og 2007 gjorde at det ikke akkruat var noe salgsargument overfor kundene.

Telenor har brukt mange år og mye penger på å bygge opp om sin mobile merkevare, og oppfattes av befolkningen som det mobilnettet med best dekning og høyest oppetid.

Samtidig oppdager stadig fler at det ikke er nødvendig å være Telenor-kunde for å ha mobilabonnement knyttet til Telenors nett. Med lavere kostnader til organisasjon og utvikling kan virtuelle operatører og tjenestetilbydere ta mindre betalt enn Telenor for det samme produktet.

Det måtte et pålegg til fra Post- og teletilsynet til for at Telenor i det hele tatt skulle gå med på å forhandle med Network Norway om nasjonal gjesting i deres nett, til tross for at det dreier seg om en pen inntekt som er tilnærmet ren profitt for Telenor.

Network Norway, nå en del av Tele2 AB, befinner seg i en spesiell situasjon. De er per i dag den eneste aktøren som kjøper nasjonal gjesting i det norske markedet. Tidligere har også Teletopia benyttet seg av denne muligheten.

Nasjonal gjesting innebærer at aktører som allerede har bygget eget mobilnett i enkelte områder, kan kreve tilgang til Telenors eller Teliasoneras mobilnett (etter avtale), slik at utbyggingen kan generere inntekter selv om utbyggingen er langt fra ferdig.

Tele2s påstand er at Telenor gjør alt de kan for å forhindre og forvanske byggingen av det tredje nettet. Telenor har helt sikkert en annen virkelighetsoppfatning.

Mat for PT

Det som er klart fra det som allerede har kommet fram om kontraktsbetingelser, priser og –klausuler, er at alle aktørene bør være tjent med at markedet blir mer transparent.

Post- og teletilsynet bør heller ikke ta lett på at landets største og mest dominerende aktør har kontraktsbetingelser som direkte undergraver deres reguleringsregime ved å straffe kundene for å få betingelsene vurdert.

PT-sjef Torstein Olsen sier han vil ta med seg erfaringene fra dagens regulering av mobilmarkedet når reglene skal settes for neste periode. Vi regner med at det som har kommet fram i retten de siste dagene får direkte konsekvens for kommende regulering.

Med det mener jeg ikke at Telenor skal pålegges faste priser eller full åpenhet om alle kontraktsbetingelser. Dersom de mener de har den beste varen, må de kunne ta seg betalt deretter.

I et marked der det i realiteten bare er to aktører, netteierne Telenor og Netcom, er regulering helt nødvendig for konkurransen. Et fungerende mobilmarked er avhengig av reell konkurranse mellom disse to, og det kan reguleringen sørge for at det finnes insentiver for.

PT, scenen er deres. Do your thing.