Hvem har ikke påspandert seg en glimende grønn urte på butikken, for så å finne den vissen og livstrøtt bare timer senere. Den inntørkede urteresten avkrever forklaring: var det min skyld? Skulle den blitt vannet, stått lysere og varmere?
Slett ikke: butikkurten var aldri ment å vare mer enn et par dager. Marx hadde rett hele tiden – det er systemet, ikke oss individuelle forbrukere som har skylden.
Det sier i alle fall gründerne i hjemmedyrkingsoppstarten Auk. Ikke om Marx, men om urtene. De mener å ha funnet en løsning som lar folk høste livskraftige urter året rundt, og unngå skuffelsen over døgnflue-urtene fra butikken.
Lang kø
– Nå jobber vi nesten bare med å oppskalere produksjonen slik at vi også kan levere internasjonalt, sier daglig leder Didrik Dimmen. Han er overveldet over etterspørselen.
Foreløpig har Oslo-oppstarten levert rundt 300 hjemmedyrkingssett. Samtidig står godt over 3000 nordmenn på venteliste, mens utenlandske interessenter fremdeles må holdes utenfor.
– Det er en dyrkeboom, sier Dimmen.
Prosjektet startet i 2018, da gründerne kjøpte inn de produktene som fantes for hjemmedyrking den gang. Det var ikke særlig imponerende:
– Ingen funka. Så da måtte vi lage det selv, forteller teknologisjef Eivind Hyldmo.
Hyldmo karakteriserer de konkurrerende produktene som variasjoner av «en bøtte vann med en lampe over». Og fordi plantene står kontinuerlig i vann, ender de opp med å drukne etter en kort stund, sier han. Det skyldes også at urtene ofte ikke gis noe næring underveis.
– Det betyr at man får et langt tidsrom der man ikke har noen urter, sier Dimmen.
– Et enormt stort marked
Mer generelt er målet til selskapet at folk skal kunne dyrke en større andel av maten sin selv. De tror hjemmedyrking vil skape større interesse for hvor maten kommer fra, og at flere vil drive mer seriøst med dyrking. Spesielt i byer, der tilgangen på grøntareal er begrenset.
– Det er litt back to nature. Det er ikke noen app, for eksempel. Vi prøver å holde det jordnært, forklarer Dimmen.
Nylig hentet Auk inn ti millioner til å bygge selskapet videre. Fra dagens seks ansatte, ser Oslo-oppstarten for seg å bli minst dobbelt så mange i løpet av året, for så å ansette 10-30 til neste år.
– Det blir en stor økning. Men hvis man ser på interessen i Norge, og antar at en brøkdel av det finnes også i andre land, da er det et enormt stort marked. Dette er en bølge som går nå: folk interesserer seg mer for planter og dyrking, mener Dimmen. Han håper snart å kunne levere både til Europa og Nord-Amerika.
Produserer i Stavanger
Som hos de fleste andre slike foretak, vedgår også Auk at det er langt fra uproblematisk å utvikle maskinvare. Særlig under en global chip-mangel.
Likevel tar selskapet sjansen på å produsere plantedyrkerne sine i Norge, nærmere bestemt Stavanger, heller enn i Kina.
– Vi har tenkt på det siden starten. Hovedutfordringen er selvfølgelig at arbeidskraft er mye dyrere. Produksjon er den største risikofaktoren for et maskinvareselskap, sier Dimmen.
– Men det er mye positivt med å produsere her. I Kina er fordelen at man har ekstremt god tilgang på alle komponenter, mye kompetanse, og arbeidsomme folk. Men kulturforskjellen gjør det vanskelig å komme i gang. I Norge skjønner de som sitter og setter sammen produktet i mye større grad problemstillingene. Det minimerer risiko.
Selskapet han jobbet i tidligere gjorde det motsatte og la produksjonen til Kina.
– Det gikk virkelig skeis, forteller Dimmen. Han har mer troen på å gjøre den arbeidsintensive delen av prosessen enklest mulig, slik at litt færre dyre norske timer går med til hver vare.
Feriemodus på vei
– Nå skal folk på ferie. Hvor lenge varer vanntanken?
– En tank varer to uker. Men vi vurderer å lage en slags feriemodus, med litt kaldere lys og mindre næring, slik at vekstprosessen går saktere, opplyser Auk-gründerne.
Foreløpig er de travelt opptatt med å få på plass infrastrukturen som skal korte ned ventetiden. Enn så lenge ligger den på rundt tre måneder.
