For å forstå programmet meningen med PROscript er det altså nødvendig å sette seg inn i filformatet PostScript.
En fil som lagres som PostScript, får i tillegg til det opprinnelige innholdet en rekke informative koder på begynnelsen og slutten av filen. Blant annet lagres informasjon om hvordan skrivere skal håndtere en utskrift av filen. Mye bildeinformasjon, for eksempel en forløping, lagres som algoritmer. Når informasjonen lagres som algoritmer, må disse regnes ut før utskriften kan kjøres.
- Postscript er et dynamisk format som egentlig ble utviklet for gamle systemer og på en tid da det var viktig å spare på hukommelsen, sier Tor Langballe i Cutting Egde Technologies, til digi.no.
Ansatte i grafisk bransje, det kan være alt fra reklamebyråer til aviser, lagrer ofte bilder og annonser som EPS-filer (Encapsulated PostScript). Denne filen kan inneholde både tekst og bilde, sammen med algoritmer og annen informasjon.
- Det er denne informasjonen som gjør at det skal lite til før noe kan gå galt når fila sendes til trykkeri eller printer, sier Langballe.
Han kan fortelle at problemene oftest oppstår når en stor EPS-fil er sammensatt av flere små EPS-filer. Dersom det er en liten feil i en av de små EPS-filene, kan dette føre til gal utskrift, feil farger eller ingen utskrift i det hele tatt. For trykkeriene er det viktig at disse feilene oppdages så tidlig som mulig.
Langballe ble mer og mer frustrert av å få feil utskrifter fra skriveren. I tillegg var det irriterende å kaste bort så mye tid på å trikse med filene så de endelig lot seg skrive ut.
- Aller først fattet jeg bare interesse for selve PostScript-formatet sier Langballe. Kort sagt var det mye tull å gripe fatt i. For å forhindre at det skulle oppstå feil underveis, var det nødvendig å utvikle et program som kunne tolke PostScript-koden, en såkalt RIP - Raster Image Prosession. Resultatet av dette arbeidet er programmet PROscript, som nå er ute i versjon 1.7.
PROscript er en PostScript-tolk, det vil si at den simulerer utskriftsprosessen. Når en fil kjøres gjennom PROscript, regner programmet ut algoritmene i PostScript-koden. En fil som inneholdt en algoritme for å tegne en firkant, vil etter PROscript være en ny fil med de utregnede verdiene av algoritmen slik skriveren fortsatt forstår filen.
- Vanligvis blir filene både mindre og raskere å skrive ut, forteller Langballe.
Fordelen med å kjøre PROscript er først og fremst å oppdage feil i PostScript-filer før de sendes til trykkeri, slik at disse kan rettes opp eller sendes på nytt. Programmet kan også konvertere EPS-filene i forskjellige filtre. En EPS som skal sendes både til aviser og blader, kan sendes gjennom flere filtre. Da kan avisen motta en komprimert fil med en oppløsning på 150 DPI (punkter per tomme), mens ukeblader får den samme annonsen i 300 DIP, - en noe høyere oppløsning.
Denne filtreringen kan settes opp til å gå helt automatisk. I tillegg kan programmet gjøre om EPS'er til gif- og jpeg-format for distribusjon på Internett. Foreløpig kan programmet ikke lese andre jpeg-filer enn de den har laget selv, men dette skal de jobbe videre med, forteller Langballe.
I dag støtter PROscript 1.7 PostScript versjon 1. Det er denne versjonen som er vanlig i store deler av grafisk bransje, selv om PostScript nå er ute i versjon 3. Neste versjon av PROscript vil støtte PostScript 2. Programmet kommer i to versjoner, en for Mac-miljøer og en for PC-miljøer. I tillegg kommer det i to forskjellige utgaver; en aleneversjon, og en versjon for nettverk.
