Rapport: Norge mangler flere tusen eksperter på IT-sikkerhet - og verre skal det bli

Alt i dag mangler Norge 2.000 eksperter på hacking og datakriminalitet. Underskuddet på fagfolk vil doble seg det neste tiåret, ifølge fersk studie.

En fersk studie viser at Norge må finne og utdanne tusener av personer med kunnskaper om IKT-sikkerhet det kommende tiåret.
En fersk studie viser at Norge må finne og utdanne tusener av personer med kunnskaper om IKT-sikkerhet det kommende tiåret. (Illustrasjon: Colourbox)

Alt i dag mangler Norge 2.000 eksperter på hacking og datakriminalitet. Underskuddet på fagfolk vil doble seg det neste tiåret, ifølge fersk studie.

Må utdanne flere

I rapporten kommer det fram at Norges behov for eksperter på IKT-sikkerhet er omtrent på linje med behovet i Sverige, Danmark og Nederland.

Rapporten trekker opp en rekke anbefalinger til hvordan Norge kan fylle kompetansegapet:

  • Utdanne flere personer med kompetanse på IKT-sikkerhet, både generalister og spesialister.
  • Utjevne kjønnsforskjeller innen IKT ved å rekruttere flere jenter, samt innføre IKT-sikkerhet og IKT tidligere i skoleløpet.
  • Styrke eksisterende forskningsmiljøer og bygge opp nye.
  • Vurdere å bruke eksterne undervisere, fra næringslivet eller myndighetene, i høyere utdanning mer enn i dag.
  • Etter- og videreutdanning for å minske kompetansegapet.

Rapporten viser i tillegg til at det kan skapes mange private arbeidsplasser innen IKT-sikkerhet.

For første gang er det gjort en konkret framskrivning av tilgang på og behov for IKT-sikkerhetskompetanse i Norge.

Basert på framskrivninger av tilbuds- og etterspørselssiden vil det i år 2030 være en etterspørsel etter personer med slike kunnskaper på vel 15.000, mens tilgangen samme år vil være på knapt 11.000.

Dermed vil det i år 2030 være et gap på 4.100 personer med IKT-sikkerhetskompetanse, heter det i rapporten fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

– For å lukke dette gapet må tilbudssiden økes med vel en tredel, eller nærmere 37 prosent, konstateres det.

IKT-sikkerhet berører alt fra identitetstyverier og dataangrep mot enkeltpersoner, til store anslag mot systemviktige institusjoner som angrepet mot Helse Sørøst nylig.

– Vi har en manglende bevissthet og kultur i det norske samfunnet som det tar tid å endre. Vi undervurderer både den faren vi som enkeltmennesker blir utsatt for, og faren for store angrep mot systemene våre, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet til NTB.

– Må legge inn energi

Sættem viser til at regjeringen har tatt flere grep for å styrke arbeidet med IKT-sikkerhet, blant annet innen politiet og Forsvaret.

Samtidig har regjeringen økt antall studieplasser, og Kunnskapsdepartementets ekspertutvalg «lære hele livet» ser på behovet for IKT-kompetanse. En revidert langtidsplan for forskning og utvikling er dessuten rett om hjørnet.

– Vi må ha flere som tar IKT-utdanning og sikkerhetsutdanning. Jeg mener det også må legges langt større vekt på etter- og videreutdanning for mennesker som allerede er i arbeidslivet. Der må vi legge inn mer energi enn vi har gjort hittil, sier statssekretæren.

Å komme tidligere i gang med IKT-opplæring er et annet nøkkelpunkt, mener han.

– Vi må ta tak i dette nedover i grunnskolen. Det er stort rom for å få flere jenter til å bli engasjert i dette, sier Sættem.

I rapporten legges det fram studenttall som viser at skjevfordelingen mellom kjønnene er like stor som for 10–20 år siden og faktisk noe økende.

– Vi må nok også på en helt annen måte tenke at private og offentlige virksomheter må spille på lag rundt IKT-sikkerhet. Det skyldes at denne kompetansen er veldig spesialisert, og at ressursene er begrenset, mener statssekretæren.

Krever mer fra regjeringen

Det vil ta tid å dekke kompetansemangelen. På kort sikt mener IKT-Norges direktør Heidi Austlid derfor at det må bli enklere å hente inn spisskompetanse til norsk IT-næring fra utlandet. (Arkivfoto). Bilde: Espen Zachariassen

Heidi Austlid er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen IKT-Norge, som lenge har pekt på behovet om å øke antall IT-studieplasser.

– Mangel på IKT-sikkerhetskompetanse er både et kortsiktig og langsiktig problem. De fleste bransjer er inne i krevende omstillingsprosesser hvor digitalisering er del av løsningen. Behovet for IKT-sikkerhet er derfor sterkt økende, sier Austlid.

De tusen plassene på høyere utdanning som regjeringen har fått på plass er bra, mener hun, men ikke nok.

– I løpet av de fire neste årene må Norge minimum utdanne 5.000 årlig i tillegg til de vi utdanner i dag, sier Austlid. I tillegg må vi få teknologiforståelse og koding for alle inn i grunnskolen, det vil ta tid å dekke kjønnsulikhetene som har oppstått, konstaterer Austlid.

IKT-Norge mener det er en kritisk mangel på IT-kompetanse. De viser til en undersøkelse de utførte blant 184 medlemsbedrifter i fjor.  Mange sliter med å fylle ledige stillinger.

– Våre selskaper melder at de har mange ubesatte stillinger. Ett av områdene det er kritisk behov for, er IT-sikkerhetskompetanse. Dette er et av områdene hvor Norge ikke har investert i å bygge kapasitet fremover men som vi er nødt til å gjøre noe med, sier Austlid.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)
Til toppen