Mye norsk symbolikk når trepartiregjeringen legger fram St meld 38 om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv: bygda (kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad, S), næringslivet (næringsminister Lars Sponheim, V) og himmelen (kirke- og utdanningsminister Jon Lilletun, KrF) i skjønn forening.
Regjeringen har kunngjort sitt standpunkt til prosjektet IT-Fornebu, og inviterer til videre dialog. Mange av investorforumets forslag betraktes som utmerkede, blant annet nasjonalt intranett mellom IT-kompetansemiljøene, samarbeid mellom IT-bedrifter og høyere utdanningsinstitusjoner, og veksthus for nystartede bedrifter. Regjeringen ønsker ikke noen selvstendig institusjon for forskning og utdanning. Den vil at staten skal disponere arealene på Fornebu, og vil by tomtene ut på markedet "uten særskilte føringer". Dessuten må ikke miljøet bli for stort. 20.000 arbeidsplasser er nok, mener næringsminister Lars Sponheim og kollegene - det er stort nok til at IT-Fornebu kan bli en betydelig kraft, og tilstrekkelig lite til at man ikke støvsuger andre miljøer for kompetanse og kapital.
Regjeringen ønsker ikke én "IT-korridor", men mange. Stortingsmeldingen som ble lagt fram i dag, peker på hvordan det allerede finnes verdifull knoppskyting rundt etablerte miljøer, ikke bare i de største byene, men også rundt høyskolene i for eksempel Molde og Halden. Tromsø skal få spesiell status som satsningsmiljø for fjernundervisning og telemedisin.
Kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad la fram forslagene hennes departementet står for i meldingen. Det skal etableres et tjuetalls næringshager i utvalgte kommuner. IT vil være et viktig element i disse hagene, men det er ikke snakk om å innrette dem snevert mot IT-næringen. Statsråden ønsker at infrastrukturen rundt disse næringshagene må være tilstrekkelig til å tiltrekke seg høyt utdannede personer. Hagene skal være på plass neste år, og vil kreve rundt 100 millioner kroner i statlige midler. Disse er allerede satt av.
Regjeringen vil styrke programmene i Norges Forskningsråd og SND som er innrettet mot forskningsparkene. Fra årsskiftet skal en ny ordning stimulere offentlig og halvoffentlig virksomhet til å bruke teknologi og tjenester "med basis i høyhastighets kommunikasjonsinfrastruktur". En annen forpliktelse er å satse på telependling og prosjekter rundt regionale og kommunale informasjonsnett, telemedisin, fjernundervisning og "forsøk med virtuell forvaltningsvirksomhet".
På utdanningssiden forskutterer kirke- og utdanningsminister Jon Lilletun studieplasser i forhold til løftet i Næringsrettet IT-plan om 500 nye studieplasser innen 1999. Til høsten blir det 90 nye studieplasser på cand. scient./sivilingeniør-nivå, og 220 nye studieplasser på høyskolenivå. Lilletun lover å fordele de 190 som gjenstår, på bakgrunn av nye tilbakespill fra utdanningsmiljøene og næringslivet. Han sa på pressekonferansen at det er helt klart for lite, men at det er en bra begynnelse.
Regjeringen har arbeidet videre med IT-bransjens forslag om "IT-vaktmestere" eller "IT-fagarbeidere" som skal være en utdanningsvei i videregående skole. Det arbeides med nøkkelspørsmål som fagplaner, dimensjonering av tilbudet og etterutdanning av lærere. Ting tar tid, understreker Lilletun, og håper at Rådet for fagopplæring kan gi saken en bred behandling innen sommerferien. Et spørsmål som må avklares med næringslivet, er hvorvidt utdanningen skal omfatte en lærlingordning, eller om alle tre årene skal tilbringes på skole. Lilletun ba også om forslag til hva man skulle kalle utdanningen, slik at man blant annet kan sikre at også jenter tiltrekkes av den.
Stortingsmeldingen er beslektet med to andre dokumenter som regjeringen ennå ikke har lagt fram: en revidert IT-plan for utdanning, og næringsdepartementets melding om eierskap. Denne siste skal definere regjeringens politikk for å sikre knoppskyting og nyskapning i distriktene.
De tre statsrådene som presenterte meldingen om IT-kompetanse i regionalt perspektiv, treffer IT-miljøene i både næringsliv og forskning og utdanning med sitt krav om desentralisert kompetanseutvikling, og at IT-Fornebu må være ett av mange tiltak. Lars Sponheim lever opp til sitt løfte om at prosjektet må støttes, men ikke subsidieres. Jon Lilletuns påpeking av at millioninntektene fra tomtene på Fornebu heller bør kanaliseres i de IT-prosjektene som det offentlige må skjøtte - høyere utdanning og forskning - bør framholdes som et vern mot eventuelle populistiske framstøt av typen "Sats alt på Fornebu".
