Regjeringen utsetter E-lovens tilrettelagte innhenting

Regjeringen skriver i en melding på sine sider at de utsetter ikrafttredelse av kapittel 7 og 8 i E-loven, som handler om såkalt tilrettelagt innhenting.

Utsettelsen skjer på bakgrunn av EU-domstolens dom i begynnelsen av oktober, som slo fast at en slik masseovervåkning er ulovlig.

– Regjeringen vil forsikre seg om at reguleringen av tilrettelagt innhenting i loven er utformet i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, og gjør nå en grundig analyse av EU-domstolens tolkningsavgjørelser som ble avsagt 6. oktober 2020. Denne analysen vil vise om det må gjøres justeringer i kapitlene før de trer i kraft, skriver regjeringen.

Tilrettelagt innhenting handler blant annet om å samle inn metadata i bulk for å kunne gjøre målrettede søk i slike data.

Resten av E-loven skal fortsatt tre i kraft 1. januar neste år, som planlagt.

Den tilrettelagte innhentingen var i alle tilfeller ikke planlagt å tre i kraft fra samme tid, fordi det må på plass elementer som domstolskontroll og EOS-utvalgets løpende kontroll, i tillegg til de tekniske løsningene.

Men det blir nå altså uansett utsatt for å vurdere EU-domstolens betydning for den norske lovgivningen.

Analyserer avgjørelsene

– Vi er i gang med å analysere avgjørelsene for å se i hvilken utstrekning de har betydning for den norske etterretningstjenesteloven. Avgjørelsene i EU-domstolen knytter seg til britisk, fransk og belgisk lovgivning, som på flere punkter skiller seg fra den norske etterretnings­tjenesteloven. Den norske åpner ikke for generell og udifferensiert innsamling av kommunikasjonsdata, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i regjeringens pressemelding.

Datatilsynet er ikke enig i Bakke-Jensens vurdering av den norske lovgivningen, og mener EU-dommen slår fast at også den norske tilrettelagt innhentingen er like inngripende.

– Hovedkonklusjonen er at en generell masseinnsamling av kommunikasjonsdata er i strid med kommunikasjonsverndirektivet. Kort sagt er «tilrettelagt innhenting», slik det er lagt opp i E-loven ikke i samsvar med denne dommen. Det er ikke uventet. Generaladvokaten i EU kom med en uttalelse som pekte i den retningen allerede før Stortinget vedtok denne loven, sa juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Nielsen i Datatilsynet til Digi.no da dommen ble kjent.