– Reguleringen beskytter ineffektive konkurrenter

I går sto Hello-sjef Thomas Sandaker fram i Inside Telecom og kritiserte reguleringen av Telenor. Sandaker mener det er nesten umulig for Telenors konkurrenter å tjene penger med dagens regulering.

Lignende argumenter er blitt fremført av andre konkurrenter ved tidligere anledninger.

Telenor kjenner seg, ikke overraskende, ikke igjen i konkurrentenes virkelighetsbeskrivelse. En ny regulering etter marginskvismodellen vil være mer egnet til å beskytte konkurrentene enn å beskytte konkurransen, sier informasjonssjef Anders Krokan i Telenor Norge til Inside Telecom.

– En slik regulering vil ikke legge til rette for langsiktig bærekraftig konkurranse i mobilmarkedet, sier Krokan til Inside Telecom.

Mener konkurrentene må bli flinkere

Telenor mener konkurrentene i stedet må bli bedre på å drive lønnsomt.

– Det stemmer ikke at vi ikke stiller lønnsomhetskrav til Dipper og Telenors andre varemerker. Disse må legge til grunn samme kostpris for tilgang til mobilnettet som det eksterne tilbydere må når de kjøper tilgang, og det stilles lønnsomhetskrav til hele Telenor Norges mobilvirksomhet, sier Krokan.

Krokan henviser til dagens regulering etter prinsipp om regnskapsmessig skille. Den forutsetter at tilgangskjøpere skal tilbys samme betingelser som Telenor tar eller ville tatt fra egne virksomheter.

Dipper omfattes av den halvårlige rapporten Telenor sender til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), som skal vise at de som kjøper trafikk i Telenors nettikke blir diskriminert sammenlignet med selskapets egen virksomhet.

Krokan henviser til gjeldende regulering, som forutsetter at tilgangskjøperne ikke utsettes for marginskvis så lenge de driver like effektivt som Telenor.

– Telenor Norges rapporteringer til Nkom viser at det er lønnsomt for grossistkundene å levere produkter i mobilmarkedet basert på kjøp av tilgang til Telenor Norges mobilnett, sier Krokan.

Vil ha godt betalt for innovasjon og høy fart

Tilgangskjøpere i Telenors nett har også reagert på at Telenor differensierer tilgangsprisene etter hastigheten som tilbys. Hello-sjef Thomas Sandaker mener det er umulig å levere lønnsomme produkter basert på høyere hastighet takket være Telenors prisregime. Nkom har varslet at Telenor vil måtte tilby flere prismodeller enn dagens.

Krokan advarer mot konsekvensene dersom reguleringen skal fokusere utelukkende på pris.

– Telenor gjør store investeringer i mobilnettet for å kunne imøtekomme kundenes etterspørsel etter økt datakapasitet i vårt landstrakte land. Investeringene forutsetter at Telenor Norge tar seg betalt av både sluttkundene og grossistkundene for både datahastighet og databruk. Vi vil her peke på at de årlige nettverksinvesteringene enhver infrastruktureier står overfor, påfører selskapet store ugjenkallelige faste kostnader. Dette reflekteres naturlig nok i prissettingen av Telenors produkter, sier Krokan.

Krokan tror ingen mener det er urimelig at Telenor vil ha dekket sine kostnader når selskapet selger grossistprodukter.

– Man kan jo spørre seg selv om det vil være riktig å etterkomme et krav om inngripen i Telenors prisstrukturer på bakgrunn av at en kjøper mener at han ikke har oppnådd den gevinsten han hadde sett for seg, uten å spørre seg hvorfor det er slik. Finnes det aktører i markedet som er like effektive som Telenor, men som ikke finner det lønnsomt å være i markedet fordi Telenor setter for høye tilgangspriser?

Faren ved å regulere Telenors tilgangspriser for lavt, er at den eneste innovasjonen i markedet vil bli på lave priser, tror Krokan.

Dermed mister man de samfunnsøkonomiske gevinstene av innovasjon og utvikling av gode, fremtidsrettede løsninger.

Krokan avslutter ved å vise til en rapport skrevet av professorene Christian Riis og Espen Moen ved Handelshøyskolen BI. I rapporten konkluderer de to blant annet i at Nkom ikke har levert en analyse som forsvarer en såpass inngripende regulering.

De uttrykker også bekymring for effektiviteten i samfunnet dersom det innføres en regulering som eksplisitt har til hensikt å sikre overlevelsen til mindre effektive aktører. De to professorene frykter også at den foreslåtte reguleringen kan begrense mulighetsrommet for et tredje nett.

Les mer: – Marginskvisreguleringa kan ikke komme for tidlig