Ultrawideband (UWB) er en trådløs teknologi for bredbåndsoverføring på korte avstander. Den bruker svake sendere, men kjører på en bred frekvens.
USA har tatt den aktivt i bruk, men i Europa har det ikke gått like fort. Nå har en av EU-kommisjonens grupper vedtatt at det i Europa åpnes for å bruke frekvensen mellom 6 og 8,5 gigahertz.
En viktig grunn til at EU er innstilt på å være imøtekommende med behovene fra UWB-industrien, er at de er redd for at USA tar hele markedet for denne typen løsninger dersom ikke EU tilbyr rimelige villkår i Europa.
- Uten et fornuftig hjemmemarked blir dette en tapt industriell sak for Europa, sier Jarl Fjerdingby, seksjonssjef i Post- og Teletilsynet, til digi.no.
På et møte fjerde og femte desember, der Norge ikke har stemmerett fordi vi ikke er EU-medlem, bestemte EU seg for å åpne opp for lovlig UWB-bruk på frekvensen mellom 6 og 8,5 gigahertz innen seks måneder.
Våre skandinaviske naboer Sverige og Finland stemte imot, sammen med Frankrike. Dette har sammenheng med disse landenes påvirkning fra telekonsernene Ericsson, Nokia og Alcatel-Lucent.
- I frekvensområdet under seks gigahertz ønsker mobilindustrien å breie seg i fremtiden. De ønsker ikke at frekvensene skal ødelegges av UWB, sier Fjerdingby.
Et viktig moment med teknologien er at den skal kunne sameksistere med andre teknologier. Det vil si at UWB-utstyr kan trenge inn på frekvensene som andre bruker. Det store spørsmålet for eksisterende aktører, er hvor mye denne interferensen kommer til å ødelegge for kvaliteten på andre nett.
Landene som stemte i mot er redd for at ødeleggelsen blir betydelig, men den pessimismen deles ikke av flertallet.
Selv om Norge ikke hadde stemmerett, er Post- og Teletilsynet glad for vedtaket. De stiller seg positivt til å legge mer tilrette for UWB.
- Vi mener generelt sett at det verste som kan skje er hvis reglene i Europa blir strenge og så flommer ulovlig utstyr allikevel inn fra andre land, sier Fjerdingby.
