Dette er en rutebuss i USAs hovedstad. Reklamen er betalt gjennom en innsamlingsaksjon organisert av Freedom Watch, aktivistorganisasjonen bak de to søksmålene som nå har ført til en kjennelse om at NSAs masseovervåkning høyst sannsynlig strider mot USAs grunnlov. (Bilde: Reedom Watch USA)

Rettslig nederlag for etterretning

I et søksmål i USA er NSAs masselagring av telefondata kjent grunnlovsstridig.

Da etterretningstjenesten NSAs masselagring av data om amerikaneres telefonsamtaler ble kjent gjennom graderte dokumenter lekket til mediene av Edward Snowden, leverte flere aktivister i USA søksmål mot staten med påstand om at masselagringen krenker deres grunnlovfestede personvern.

I går kom den første kjennelsen i disse søksmålene.

Dommer Richard Leon ved distriktsretten i USAs hovedstad – US District Court for the District of Columbia – skrever at masselagringen «høyst sannsynlig krenker grunnloven».

Kjennelsen inneholder en rettslig forføyning om at masselagringen må opphøre fram til det foreligger en endelig avklaring om hvorvidt grunnloven faktisk er krenket.

Slike forføyninger trer normalt i kraft umiddelbart. Leon utsetter iverksettelsen med seks måneder, med henvisning til at betydelige nasjonale sikkerhetsinteresser står på spill, og til behovet for en grundigere diskusjon av de konstitusjonelle problemstillingene saken reiser. Han truer med «tilhørende straffetiltak» dersom staten skulle finne på å be om en ytterligere utsettelse.

Kjennelsen utfordrer hele det juridiske grunnlaget for NSAs masseinnsamling og masselagring av telefondata.

Den utfordrer også de 15 dommerne som ved 35 ulike anledninger – alle i den hemmelige domstolen Foreign Intelligence Surveillance Court (FISC) – har slått fast at virksomheten er lovlig. Det er første gang masselagringen er vurdert juridisk av en uavhengig og fri domstol. Kjennelsen har følgelig stor symbolverdi, selv om den ikke får umiddelbare praktiske følger.

Kjennelsen omfatter to søksmål mot den amerikanske staten, fra en konservativ aktivist, Larry Klayman, gründer i den ideelle organisasjonen Freedom Watch. Organisasjonen har publisert hele kjennelsen (pdf, 68 sider).

Kjennelsen er også publisert av New York Times. Denne artikkelen siterer videre en uttalelse fra Edward Snowden, distribuert av frilansjournalist Glenn Greenwald: Snowden sier han lekket NSA-dokumentene fordi han var overbevist om at masseovervåkningen er grunnlovsstridig, og at amerikanske borgere fortjener at spørsmålet behandles i en åpen rett. Han tror kjennelsen vil bli den første i en lang serie med samme syn.

Andre ideelle organisasjoner som har levert liknende søksmål er American Civil Liberties Union (ACLU) og Electronic Frontier Foundation (EFF). Begge er i et tidlig stadium av rettslig prosess.

En fjerde gruppe, Electronic Privacy Information Center, prøvde å gå direkte til USAs høyesterett med sin utfordring til masseovervåkningen. Høyesterett avviste å behandle dette i november.

Det er flere juridiske spissfindigheter i dommer Leons kjennelse. Leon må argumentere for at han faktisk har myndighet til å vurdere hvorvidt han, som distriktsdommer, har myndighet til å behandle en konstitusjonell utfordring til NSA, siden etterretningstjenesten sorterer under den hemmelige domstolen FISC. Han må også argumentere for at Klayman er gyldig utfordrer som vil lide uopprettelig skade dersom masseovervåkningen fortsetter.

Det gjør han til gangs. Selv om den holder seg strengt til tørr juridisk terminologi, er kjennelsen en harmdirrende kritikk av NSAs praksis. Leon viser til grunnlovens fjerde tillegg («Fourth Amendment») som verner amerikanske borgere mot urimelig ransaking og beslag. Han argumenterer for at NSAs masseinnsamling, masselagring og analyse av telefondata utgjør en ransaking og et beslag i grunnlovens forstand, og skriver at Klayman med stor sannsynlighet vil vinne fram med en påstand om at ransakingen og beslaget også er urimelig. Han viser til at FISC-domstolens behandling av dette hviler på en høyesterettskjennelse fra 1979: Teknologi og personvern har gjennomgått så store endringer de siste 34 årene at dette er et utilstrekkelig grunnlag å vurdere masseovervåkningen på, ifølge Leon.

Leon begrunner videre at den offentlige interesse og faren for at overvåkningen også skader andre enn saksøkerne taler for at den må opphøre.

En talsperson for USAs justisdepartement, Andrew Ames, sier til amerikanske medier at departementet er i ferd med å sette seg inn i kjennelsen, og at man inntil videre holder fast ved at NSAs virksomhet er i samsvar med grunnloven.

Til toppen