Revolusjon på aksjemarkedet

Teknologi, og da særlig Internett, har gjort aksjemarkedet mer tilgjengelig for folk som tidligere ikke hadde muligheter til å følge aksjemarkedet tett. Nå kan alle kjøpe og selge aksjer på sekundet med minimalt av utstyr og med lave omkostninger.

Selv om mennesker har handlet aksjer i flere århundrer, har de teknologiske fremskrittene de siste årene gjort det enklere enn noen gang å muliggjøre drømmen om å bli en daytrader/trader. I dag kan alle, hvor som helst, med minimal kapital kjøpe og selge aksjer med lite omkostninger. Den teknologiske fremgangen har visket ut fordelene som de større kundene hadde tidligere.

Nå kan hvem som helst kjøpe og selge aksjer hvor som helst via sin egen PC hjemme i stuen. Dette muliggjør daytrading, altså at traderen kjøper og selger aksjen på samme dag og ikke sitter med posisjoner over natten.

Til sammen har lovendringer, teknologiske fremskritt og stadig lavere kurtasje gjort det mulig for nesten alle sammen å delta i aksjemarkedet. Mulighetene har aldri vært større enn nå.

Omsetningen på Oslo Børs øker hvert år og daglig omsettes det for nesten to milliarder kroner.

På diskusjonsfora utveksles informasjon som tidligere bare var tilgodesett de institusjonelle investorene. Faktisk har diskusjonsfora fått en så sterk posisjon at innlegg på slike steder har ført til store kursutslag for enkeltaksjer.

Men fortsatt er det stykke igjen til omsetningen på Wall Street, og da spesielt Nasdaq. Der har omsetningen virkelig skutt i taket, og i september ble det gjennomsnittlig omsatt 1,8 milliarder aksjer hver dag på Nasdaq. Totalt ble det gjennomført gjennomsnittlig 2,5 millioner transaksjoner per dag.

Dessverre er det vesentlig lavere aktivitet på Oslo Børs. Selv om Internett har økt omsetningen radikalt, ble det gjennomført totalt 178.000 transaksjoner i oktober verdt 45 milliarder kroner.

Disse tallene blekner mot det som skjer i USA.

I USA har det vokst frem en hel liten industri som baseres på daytradere. Ikke nok med at det er mange daytradere som har kommet som en følge av Internett-boomen, men i underskogen har det vokst frem at hav av tjenester som for eksempel litteratur, kurs og software.

Hva med et kurs til 7.000 kroner for å lære om hvordan solformørkelse påvirker aksjekursene? Eller hva med å lære mer om meteorologi slik at du er bedre rustet til å predikere neste frost i Brasil før du handler kaffe-futures? Eller satser du alt på et kort i den tredje bølgen basert på den halvt tullete ingeniøren "Elliot Wave"?

Nei, dette er så absolutt ingen spøk. Slikt står å lese i det velrenommerte bransjebladet Technical Analysis of Stocks and Commidities.

Ifølge Securities and Exchange Commission er det omtrent 80.000 profesjonelle daytradere i USA. Samme institusjon anslår at nesten 80 prosent går med tap.

Og interessen i Norge er økende. Joachim Rosli, daglig leder i Infront, estimerer at det er omtrent 2.000 aktive tradere i Norge, og bortimot 10.000 i Sverige. Internett har mangedoblet antall tradere.

Lars Lindgren, aksjemegler i Norse Securities med ansvar for amerikanske aksjer, sier at det er tiltagende interesse for det amerikanske aksjemarkedet:

- Det amerikanske aksjemarkedet er mye mer spennende og det er mye lettere å finne verdi. Markedet er mer sammensatt og det finnes bestandig selskaper og sektorer som stiger. Særlig når det går tregt på Oslo Børs er det stor interesse for USA, sier han til digitoday.no.

Mange vil sikkert spørre seg: Hva er den samfunnsøkonomiske gevinsten ved at tusenvis av mennesker kjøper og selger aksjer seg i mellom?

Faktum er at disse daytraderne har en avgjørende rolle i vår hverdag. Disse gjør at det hver dag blir satt en pris på selskapene notert på børsen. Ved å trade aktivt produserer daytraderne likviditet som er selve hjørnestenen i ethvert aksjemarked. Uten likviditet vil neppe selskapene klare å skaffe så mye egenkapital for å produsere de varer og tjenester vi etterspør. Hvor skulle ellers internettselskapene hente pengene sine hvis det ikke var planer om børsnotering en eller annen gang?

Ta for eksemepel et aksjefond. Når forvalterne i Merril Lynch skal selge aksjer i deres chip-fond betyr det at aksjer i Intel må selges. En investeringsbank som Merril Lynch har titusenvis av kunder som har skutt inn milliarder av dollar, vanlige lønnsmottagere som du og meg, og da er det bra at det er et marked ut der til å absorbere aksjene som selges i Intel. Det er få som kan kjøpe alle aksjene til Merril Lynch, derfor trenger vi tusenvis av personer/foretak i markedet som kan ta litt av kaken. Dette sikrer rask distribusjon og muliggjør fondene å allokere pengene der det er antatt best avkastning.

Og hvem er det som er villig til å skyte inn penger i et risikofullt foretagende hvis det ikke er noen mulighet for exit senere?

Derfor har vi en børs.
Til toppen