– Departementene vet hva vi trenger og har i flere tilfeller levert løsninger som kan hjelpe folk. Likevel leverer de ikke løsninger som henger sammen, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
De har undersøkt de digitale tjenestene «alvorlig sykt barn», «miste og finne jobb», «dødsfall og arv» og «starte og drive en frivillig organisasjon».
Brukeren i sentrum
Riksrevisjonen er positive til at digitaliseringsstrategien setter brukeren i sentrum.
Likevel uteblir resultatene, mener de.
Arbeidet med strategien er forsinket, og har i liten grad gitt innbyggerne bedre tjenester, konkluderer de.
Tjenestene som leveres er fortsatt krevende å administrere og uoversiktlige, heter det i rapporten.
Må tas i bruk
Ofte prioriteres det å utvikle løsninger som er mulig å finansiere, men som ikke gir et bedre tjenestetilbud til brukerne, sammenfatter Riksrevisjonen.
– Det er viktig at tjenestene som utvikles, faktisk blir tatt i bruk og kommer innbyggerne til gode, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen har bitt seg merke i at de statlige virksomhetene heller prioriterer egne kjerneoppgaver enn å bygge fellesløsninger.
Ofte er det også vanskelig å sette av penger til drift og videreutvikling når digitale tjenester skapes.
Arbeidet er hverken godt nok forankret eller prioritert høyt nok.
– Igjen ser vi at samordning og styring på tvers svikter. Det hjelper ikke å ha vilje, om man ikke setter reell kraft bak, konkluderer Schjøtt-Pedersen.
Fersk rapport: Politiets digitalisering slaktes
