Riksrevisjonens undersøkelse viser at Statsbygg hadde brudd på egne rutiner om dokumentasjon på vurdering av habilitet i 104 av 343 kontrollerte anskaffelser.
– I tillegg fant vi at flere av protokollene kun var signert av en person, og i 19 av anskaffelsene hadde de ikke engang protokoller å vise oss, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
– Statsbygg bryter altså med sine egne rutiner i 36 prosent av anskaffelsene vi kontrollerte. Her må internkontrollen skjerpes, og det er ledelsens ansvar, sier han.
Kritikkverdig er det midterste av Riksrevisjonens tre kritikknivåer. I sin rapport anbefaler revisjonen at Statsbygg gjør mer for å holde oversikt over hvem som er involvert i anskaffelsesprosesser.
Statsbygg: Inhabile ansatte kjøpte for flere hundre tusen kroner
Dette er saken
I februar 2024 ble det kjent at prosjektdirektøren for Statsbyggs gigantprosjekt Livsvitenskapbygget på Forskningsparken i Oslo, Per Roger Johansen, også er gründer, deleier og styremedlem i et selskap som selger programvare til prosjektet.
Statsbygg har avvist at prosjektdirektørens dobbeltrolle har gitt ham noen fordeler.
En gjennomgang Digi har gjort av dokumentene i anskaffelsen, viser at Johansens egne underordnede i Livsvitenskap-prosjektet har signert anbefalinger som førte til endringer for flere hundre tusen kroner på avtalen hos Johansens selskap.
Programvaren hadde dessuten kun eksistert noen få uker da Statsbygg kjøpte den. Og systemet fungerte så dårlig at fire entreprenører så seg nødt til å sende bekymringsmelding.
Statsbygg har mottatt flere varsler om anskaffelsen av programvaren prosjektdirektøren eide. En varsler mente anskaffelsen var ulovlig, og anklaget Johansen for å snakke nedsettende om konkurrenter til beslutningstagere i Statsbygg, og ikke samarbeide for å finne andre løsninger og utvikle Statsbygg.
Programvaren, som i utgangspunktet skulle koste 300.000 i lisenser, har til nå kostet prosjektet rundt 1,4 millioner kroner.
1000 anskaffelser
Undersøkelsen avdekker også at Statsbygg ikke har en fullstendig oversikt over anskaffelser som er gjennomført og hvor mye de har kostet til sammen. Årsaken er ifølge Statsbygg selv at de ikke har et komplett kontraktsystem, heter det i pressemeldingen.
Revisjonen viser at rundt 1000 anskaffelser som ble gjort mellom 1. januar 2023 og 31. mai 2024, mangler referanse til underliggende dokumentasjon. Det gjør det vanskelig å vurdere om habiliteten er vurdert og ivaretatt for disse anskaffelsene som til sammen utgjør 255 millioner kroner.
I februar 2024 tildelte Statsbygg en kontrakt verdt 600 millioner kroner til selskapet Atea i forbindelse med det nye regjeringskvartalet. To uker senere ble det kjent at eiendomsdirektør Elin Karfjell hadde aksjer verdt 1,5 millioner i samme selskap – uten å ha opplyst om det i habilitetserklæringen.
– Situasjonen er problematisk
Klare svakheter
Statsbygg understreket raskt at Karfjell ikke var involvert i kontrakten, men det førte til en større undersøkelse av habilitetsbrudd.
– Etter Riksrevisjonens vurdering er det klare svakheter i Statsbyggs internkontroll når virksomheten ikke etterlever sine egne rutiner i 36 prosent av de kontrollerte anskaffelsene, og ikke følger egne rutiner om å arkivere habilitetsvurderinger på anskaffelsessaken, heter det i rapporten.
Da Riksrevisjonen bestemte seg for å sette i gang undersøkelser i juni i fjor, gjorde riksrevisor Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen det klart at mediesaker var sentrale i avdekkingen.
– Mediesakene i Dagens Næringsliv, Bygg.no og Digi.no og tips vi har mottatt, indikerer at det kan være en risiko for at disse regelverkene er brutt, sa han til DN den gangen.
Statsbygg opplyser at de satte i gang nye tiltak for å bedre rutinene i 2024. Dette inkluderer en ny anskaffelsesorganisasjon, et etterlevelsesutvalg, og nye regler for hvem som kan og ikke kan ha eierinteresser eller verv i andre selskaper. Samtidig understreker Riksrevisjonen at Statsbygg har vært klar over problemene
Statlig gigaprosjekt: Kjøpte programvare av selskapet til egen direktør
