Nei, det gjør den ikke, sier nå Samferdselsdepartementet til både BaneTele, Jernbaneverket og NSB.
Alfred Bjørlo, politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet er åpenbart meget overrasket over den høye prislappen på Jernbaneverkets planer. Han signaliserer at det kan bli vanskelig å finne disse pengene i det reviderte statsbudsjettet Stortinget skal behandle i juni..
- Vi er kjent med arbeidet om et nytt kommunikasjonssystem, men 1,2 milliarder kroner er svært mye penger og en langt høyere pris enn hva vi har fått forespeilet, sier Bjørlo til digi.no.
- Dette har ikke vært forelagt oss og det er ikke fattet noen beslutning.
Bjørlo vil ikke kommentere om Jernbaneverket burde ha orientert om departementet og regjeringen om prislappen før de gav BaneTele en intensjonsavtale og lot dem sende ut en pressemelding der man forteller når arbeidet skal starte.
- Det er mange viktige investeringer som skal gjøres på jernbane i Norge og vi må se dette som en helhet. 1,2 milliarder kroner er en svært høy pris i alle sammenhenger og i statsbudsjettider konkurrerer man med alle andre gode formål, påpeker Bjørlo overfor digi.no.
Nå skylder Jernbaneverket på BaneTele på ordlyden i pressemeldingen.
- Vi har inngått en intensjonsavtale som forutsettes godkjent av Stortinget. Vi er pålagt av Jernbanetilsynet å bygge ut et togradiosystem på alle. I dag har vi et gammelt, analogt system på fleste togstrekninger, men ikke Røros og Nordlandsbanen. Vi ønsker derfor å få et nytt fellesystem på alle strekninger som lar togleder snakke med lokfører, forteller Jan Erik Kregnes, informasjonsdirektør i Jernbaneverket til digi.no.
Dessuten føyer han til: - GSM-R er den nye europeiske standarden for togradio. Skal andre togselskaper kunne kjøre på vårt banenett, vil vi måtte innføre GSM-R etter hvert, sier han.
Kregnes kjenner ikke til hva togselskapene i andre europeiske land bruker i dag eller om Jernbaneverket har utredet priser på andre alternativer enn et helt nytt og lukket GSM-nett. Men har man ikke gjort det, kommer kravet nå.
- Vi må se på andre alternativer som bruk av nettene til Telenor og Netcom og sjekke hva man gjør for eksempel i Sverige, sier Bjørlo.
