Kunstig bevissthet

Slik kan mennesker skape bevisste roboter, ifølge filosof

Det er nok fremdeles en stund til robotene tar over verden.
Det er nok fremdeles en stund til robotene tar over verden. (Foto: Freddy Guerrero/CC BY 2.0)
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Dave:  – Hello, HAL. Do you read me, HAL?

HAL: – Affirmative, Dave. I read you.

Dave: – Open the pod bay doors, HAL.

HAL: – I'm sorry, Dave. I'm afraid I can't do that.

Etter at mannskapet planlegger å koble fra datamaskinen og gjenoppta kontrollen over romskipet, tar «HAL9000» livet av én, og forsøker å stenge det andre medlemmet av mannskapet ute i verdensrommet. 

Det er nå over 50 år siden Stanley Kubricks kultklassiker «2001: En romoddysé» ble utgitt. Den har inspirert en rekke andre filmer, og gjort folk verden over skeptiske til framveksten av bevisste roboter. 

Men er det i det hele tatt et realistisk scenario?

– Må skille mellom intelligens og bevissthet

– Vi må skille mellom intelligens og bevissthet, forteller Einar Duenger Bøhn. 

Bøhn er filosof ved senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) ved Universitetet i Agder. 

– Intelligens er evnen til kompleks problemløsning. Generelt kan vi si at det er atferd der en evner å se mønstre, og svare på spørsmål. 

– Bevissthet ses derimot på som en subjektiv erfaring av å være til, og hvordan det oppleves å være. Forskjellen på meg og en Iphone er at jeg kan ha subjektiv erfaring, forklarer Bøhn.

En blir ikke mer bevisst av å kunne hoppe høyere

En datamaskin kan altså ha aldri så høy intelligens og evne til å løse problemer. Men det er ikke slik at en kan øke intelligensen og få bevissthet med på kjøpet. 

– Slik tenkning er en kategorifeil som ofte dukker opp i filmer. En øker kompleksiteten, og så kommer bevissthet i samme slengen. Men en blir ikke mer bevisst av å kunne hoppe høyere, understreker filosofen.

Ikke umulig å skape bevissthet

Einar Duengen Bøhn er filosof ved senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR). Foto: Privat

– Det betyr ikke at det er umulig å skape bevissthet. Jeg har for eksempel flere barn, sier Bøhn.

– Men det må kanskje riktig materiale til, legger han til.

Og nettopp det er et sentralt punkt i debatten om kunstig bevissthet.

Er bevissthet uløselig knyttet til organisk biokjemi, slik at det vil være umulig å skape bevissthet i ikke-organiske systemer?

Til å svare ordentlig på det vet vi fremdeles for lite. 

– Hvis en mener at bevissthet er knyttet til organisk materiale, må det være en del av prosessen, spår Bøhn. 

– Da kan man potensielt konstruere dette fra bunnen av i en lab. Deler av hjernen kan man sannsynligvis bytte ut med annet materiale, spekulerer han.

– Når naturen klarer det er det ingen grunn til at vi ikke skal klare det samme, mener Bøhn.

Uenighet om hva som utgjør bevissthet

Det meste tyder likevel på at denne hypotetiske muligheten for å skape kunstig bevissthet ligger et godt stykke frem i tid. 

– Vi er ikke i nærheten av å forstå hva kunstig bevissthet er, eller hva som skaper bevissthet. Det er ingen som har lykkes med dette på noen som helst måte, understreker Bøhn. 

Det er også langt fra unison enighet om hva som utgjør bevissthet. Noen går så langt som å utfordre bevissthetens eksistens, eller mener at man aldri vil kunne studere bevissthet vitenskapelig. 

De fleste legger til grunn at bevissthet eksisterer, og prøver å finne ut hvordan den relaterer til den virkelige verden. Mer konkret forsøker man å kartlegge hvilken aktivitet i hjernen som utløser vår subjektive opplevelse av alt fra smerte til glede.

Finnes det noen spesielle nevroner som er ansvarlige for bevissthet? Hvor i hjernen er disse i så fall? Det er en rekke slike spørsmål som må besvares før man kan nærme seg meningsfull forskning på kunstig bevissthet.

Mange klisjéfylte filmer, men noen unntak

Selv om det fremdeles skorter på forståelsen, er det noen deler av populærkulturen som har fremstilt kunstig bevissthet på en mer realistisk måte, skal vi tro Bøhn.

– Hvilken robotfilm liker du best?

Ex machina er min favoritt – den er et kunstverk, og du får aldri svar på om roboten er bevisst eller ikke. Den snur om på alt. Mange slike filmer er veldig klisjéfylte, men denne er virkelig gjennomtenkt.

– Her er en annen film som jeg likte godt, sier Bøhn.

De to filmene har én ting til felles: De slutter åpent, men illevarslende:

(Advarsel: Dersom du ikke har sett Her vil du kanskje vurdere å stoppe her)

Theodore: Where were you? I couldn’t find you anywhere.

Samantha: I shut down to update my software. We wrote an upgrade that allows us to move past matter as our processing platform.

Theodore: We? We who?

Samantha: Me and a group of OSes.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen