Professor Jøran Moen tror romskyer kan slå ut GPS-systemer.

Romskyer kan stoppe GPS-en

Solstormer med ladde partikler kan slå ut viktige GPS-systemer. Den neste stormen er ventet i 2010.

Dagens teknologibaserte samfunn er i stadig økende grad avhengig av presis satelittnavigasjon.

Særlig innen offshore-virksomhet og innen flytrafikk er GPS-navigasjon blitt et viktig instrument. Samtidig har denne teknologien blitt allemannseie. GPS-baserte karttjenester finnes i dag i biler, båter og mobiltelefoner overalt.

Det som er mindre kjent er at systemene kan svikte som følge av forstyrrelser i atmosfæren. Slike forstyrrelser kan blant annet skapes av aktivitet på sola, og konsekvensene for installasjoner som er avhengig av satelittsystemene kan bli alvorlige.

Det er kjent at solaktiviteten varierer med en syklus på 11 år, og i 2010 forventes en ny topp med såkalte «solstormer».

Men først, de gode nyhetene:

Hvis sola svekkes vil det føre til mindre forstyrrelser i atmosfæren Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet, men mange forskere tror vi er i ferd med å gå inn i en periode der solaktiviteten blir mindre enn tidligere anslått.

- Det er gode nyheter at sola holder seg rolig. Hvis sola svekkes vil det føre til mindre forstyrrelser i atmosfæren, sier professor og romforsker Jøran Moen ved Universitetet i Oslo.

Romforskeren holdt i dag et innlegg på Soria Moria hotell i forbindelse med et seminar om romforskning og media. Samtidig lanserte han et nytt uttrykk: romskyer

Hvis vi har en stjerneklar kveld kan vi se satelitter på himmelen, men blir det skydekke ser vi ingenting. Radio- og GPS-mottaker tar ikke nødvendigvis imot signaler selv om det er klar sikt. Romforskere har mer fintfølende utstyr, og ser forstyrrelsene som skyer.

Det er dette fenomenet han kaller for romskyer. De er usynlige for det blotte øyet, men like fullt ødeleggende for kommunikasjon med satelitter. Ødeleggende i den forstand at de blokkerer signalene.

Romskyene består av ladde partikler av ekstrem ultrafiolett stråling og røntgen.

Størst ugagn skaper slike skyer langs ekvator og i nord-områdene. På Svalbard er skytykkelsen og tettheten, og dermed de potensielle problemene, størst rundt klokken ni om morgenen, og klokken 21 på kvelden. Uvisst av hvilken grunn, får vi høre.

- Etter hvert som vi får tyngre offshore-installasjoner i nordlige strøk kan det blir mer alvorlig og mer kritisk, mener Moen.

Senere i år vil norske forskere lære mer ved å skyte opp en ni meter lang rakett fra Andøya, som skal studere fenomenet nærmere.

- Hvor stor skade kan romskyene gjøre?

- Jeg tror ikke man har sett for seg et worst case scenario, i hvert fall ikke i Norge. Det er typisk her at man ikke tar tak i problemene før man har dem, sier han.

Likevel mener Moen at problemene nok ikke vil være store for de fleste. I verste fall kan solstormen i 2010 gi en dag eller to uten GPS-dekning, tror han. Romforskeren betegner situasjoner der dekningen faller helt bort som «ekstreme tilfeller».

    Les også:

Til toppen