Øyvind Clemetsen, leder for juridisk avdeling i Rikstrygdeverket, forteller til digi.no at prosjektet er tatt frem igjen og at de har tatt kontakt med departementet for å få deres syn på saken. - Dette fordi prosjektet har fått oppslag i pressen, men også fordi det er Sosial- og helsedepartementet som bevilger pengene, sier han. - Vi har ikke skrinlagt prosjektet og det er ennå ikke avsluttet. Vi er innstilt på en dialog med Gran-Jansen, sier Clemetsen
For halvannet år siden strandet prosjektet fordi Rikstrygdeverket og Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) ikke var villige til å gå inn med mer kapital. SND og Rikstrygdeverket begrunner sin avgjørelse med at profesjonelle investorer ikke var villige til å gå inn i firmaet pga. lave utsikter for fortjeneste. Rikstrygdeverket ble på forhånd ikke informert om at Telenor Venture var interessert i firmaet.
- Men Rikstrygdeverket skulle vel ikke bare tenke fortjeneste i denne saken?
- Det må gå en grense for hvor mye det offentlige skal investere i prosjekter som andre kan ta penger ut av, sier Clemetsen. - Men situasjonen er nå litt annerledes enn den var for to år siden. Den gang hadde Gran-Jansen en anstrengt økonomi og Rikstrygdeverket fikk inntrykk av at mer penger inn i prosjektet kunne risikere å gå til dekning av generelle utgifter i firmaet. I dag er Gran-Jansens økonomiske situasjon bedre og situasjonen ser lysere ut.
Med Telenor Ventures hjelp har Gran-Jansen nå fokusert utviklingen på generelle anvendelser for kommunikasjonsbrikken.
Petter Gran-Jansen i Gran-Jansen AS sier til digi.no at han nå vil ta kontakt med både Rikstrygdeverket og SND, og han har allerede hatt uformell kontakt med noen av de impliserte partene.
SND på sin side er villige til å se på alle saker på nytt, opplyser pressetalsmann Geir Øvrevik. Han legger til at dette krever at initiativet kommer fra Gran-Jansen. - For SND sin del er denne saken ikke avsluttet, men SND er ikke villige til å gå inn med mer penger, sier han.
Før prosjektet ble lagt på is for halvannet år siden foreslo SND å gå inn med et risikolån til Gran-Jansen. Petter Gran-Jansen bekrefter dette, og legger til at et risikolån i praksis betyr uunngåelig konkurs dersom man ikke har noen sikker kjøper i andre enden.
Gran-Jansen sier også at det i november 1995 ble diskutert en løsning hvor firmaet selv skulle skaffe nødvendig kapital dersom Rikstrygdeverket ville kontraktfeste at de kjøper produktene når de er ferdige.
Rikstrygdeverket kan ikke huske at dette forslaget har vært oppe, men betviler at en slik mulighet ville vært mulig. - Det er hjelpemiddelsentralene som står for innkjøp av hjelpemidler, og det blir aldri kjøpt inn store kvantum av disse. Det er nettopp derfor Rikstrygdeverket ikke kan gå inn og kontraktfeste at de vil kjøpe produktene, sier Clemetsen.
Arne Vik, audiofysiker ved hjelpemiddelsentralen i Møre og Romsdal, sitter i prosjektets styringsgruppe. Han vil på alle måter ha dette prosjektet på banen igjen. - Dette er en teknologi som er mer interessant i dag enn noensinne, og den gir oss mulighet for å møte fremtiden på en helt ny måte, sier han.
_logo.svg.png){kind=logo}
Hjelpemidlene på markedet i dag benytter seg av dyr basisteknologi slik at produktene ikke har noen mulighet for å bli billige.
- Det er i tillegg skuffende lite utvikling i markedet, sier Vik. - Gran-Jansen har utviklet en basisteknologi som er billig og bra og den åpner også opp for eksport av hjelpemiddelproduktene. Verken i Europa eller USA har man så bra systemer som vi kan få nå.
En eventuell eksport vil gi produktene et mye større marked enn de 6000 enhetene det er snakk om i Norge.
- Dersom man er villig til å se dette prosjektet i et større perspektiv, vil Rikstrygdeverket ha tjent inn denne investeringen om 20 år, sier Vik.
Å utvikle selve basisteknologien kostet prosjektet mellom tre og fire millioner kroner. Resten av pengene har gått til utprøving og stadig forbedring av produktene i samarbeid med brukerene.
- For virkelig å vise Rikstrygdeverket at vi har vilje til å gjennomføre dette prosjektet, presenterte vi noen plastboksmodeller for et år siden, forteller Gran-Jansen. - Dette var modeller som etterhvert kunne settes i produksjon. Når Rikstrygdeverket bare var villige til å kjøpe noen av disse og ikke et større kvantum , sier det seg selv at vi ikke kan ta kostnadene ved dette, sier han.
Når prosjektet strandet ble det tatt kontakt med Sintef Unimed i Trondheim, som sa seg villige til å ta en gjennomgang av prosjektet på oppdrag fra Rikstrygdeverket. Clemetsen bekrefter at det uformelt ble tatt kontakt, men sier at Rikstrygdeverket ikke kunne se hva Sintef Unimed skulle få ut av en slik gjennomgang, og at de derfor ikke var villige til å la de ta et slikt oppdrag.
Det har ikke vært mulig å få kommentarer fra Sintef Unimed, men det Sintef Unimed antakelig kunne funnet ut, var at dette er en teknologi som det på lang sikt kunne være nyttig for Rikstrygdeverket å investere de siste millionene i.
