Når Bendik Rugaas går til jobben er han vel vitende om at han har fingrene i Norges fremtid. I rollen som administrasjonsminister, og fra nyttår planleggingsminister, er han med på å forme landets fremtidspolitikk i informasjonssamfunnet. Og han trives i rollen han sa ja takk til sist onsdag.
- Men jeg kommer ikke til planlegge landets fremtidige politikk alene. Det er ikke slik at jeg kommer til å sitte på vidda med pcen i fanget, sier Rugaas. Jeg har med meg et oppegående embedsverk, foruten flere føringer regjeringen har lagt tidligere, inkludert tiltredelsesærklæringen. Når langtidsprogrammet blir lagt fram i mars neste år blir det norske huset med sine fire søyler tydeliggjort med hva som skal gjennomføres. Målsetningen om at vi skal få et bedre samfunn for alle er hele grunnlaget for regjeringens politikk på dette området. Problemet er ikke at maskinene skal komme til å tenke som mennesker, men at menneskene skal komme til å tenke som maskiner, sier landets ferskeste statsråd i et intervju med digi:.
Rugaas er heller ikke bekymret for alle rapportene som viser at det er langt mellom stortingspolitikere med spesielt dyptpløyende kunnskap om IT-bransjen.
- Stortingsrepresentantene representerer i så måte samfunnet, der noen er racere på datamaskinen, mens andre vet minimalt. Jeg tror en ser hele spekteret av folk flests holdninger til IT-sektoren i Stortinget, sier Rugaas.
Han sier at det ikke er nødvendig for alle å sitte med detaljkunnskap.
- De fleste får ulike innspill fra embedsverket. Vi har dessuten en føring gjennom statssekretærutvalgets rapport "Den norske IT-veien. Bit for bit". Her beskrives ulike deler av regjeringens planer, blant annet Kulturnett som nettopp er satt i gang. Poenget må være at polltikerne har et samlet begrep om emnet, sier Rugaas.
- I dag er problemet mer å alminneliggjøre den nye teknologien for folk flest. Torgrim Eggen skriver om hvordan han vandrer rundt på Internett og snubler over ting. Dette blir mer kuriøst. Poenget må være å etablere noe der en kan få helt presis informasjon. I dette perspektivet er det fremdeles en vei igjen å gå for å gjøre datateknologien mindre komplisert, forteller Rugaas.
Rugaas understreker samtidig at han ikke er motstander av IT, slik enkelte medier har antydet etter et intervju Rugaas gav en papiravis for tre år siden.
- Oppi alt dette skal en ikke glemme den menneskelige faktor. De alminnelig dødelige vil som oftest ha mye mer nytte av en bibliotekar som vet hvor informasjonen finnes, enn en maskin der informasjonen ligger hulter til bulter. Vet en ikke hvor en skal lete, vil det ta lenger tid med en datamaskin enn med en bibliotekar som har fagkunnskapen i orden. I dette perspektivet mangler det en del ennå, forteller Rugaas.
- Jeg sier et klart rungende ja til datateknologi, sier Rugaas og legger til at det er utenkelig å bygge det norske huset uten å dra veksler på det som i dag kalles for informasjonsteknologi.
Informasjonsteknologien opphever avstander - og skaper nye allianser mellom gamle aktører. Hvilke utfordringer ser du for Norges tradisjonelle distriktspolitikk sett i lys av at begrepet avstand neppe har noen praktisk betydning i det nye samfunnet?
- En ser for seg at virksomhet i større grad kan legges til stedet der folk bor. I Norge har vi en statssekretær som arbeider fra Lillehammer, mens det i Sverige finnes en minister som jobber fra hjemstedet. Dette er de første tilløp til å gjøre noe mer ut av teknologien. Men dette har også en sosial dimensjon. Det er hyggelig å treffe kollegene på jobben og i kantina, selv om en kan kommunisere via datamaskinen. Det er ikke gjort på en dag å endre gamle holdninger.
Staten har involvert seg i flere data-prosjekt der utviklingen av egne dataprogram har stått sentralt og fiaskoene har vært mange. Mangler den norske staten kompetanse for å takle virkelighetens IT-verden?
- Det er mange faktorer som spiller inn her. Ikke alt har vært like vellykket og det er nødvendigvis ikke noe galt med menneskene som jobbet med prosjektene. Min erfaring er at flere av prosjektene ble innhentet av utviklingen. En lærdom vi har fått er at en bør gå ut i det kommersielle markedet og lete etter alternativer en senere kan tilpasse egne behov, heller enn å konstruere noe fra starten av. Staten har prøvet og feilet. Det har en også gjort i private virksomheter, men i det offentlige er en mye mer synlig, sier Rugaas.
- Når vi utvikler ny teknologi bør vi ta utgangspunkt i hva fire millioner nordmenn allerede lever av. Ny teknologi er i første rekke spin-offs av prosjekter knyttet til bedre måter å produsere, videreforedle eller på andre måter arbeide med de råmaterialene som vi lever av i dag. På flere områder ligger vi i fremste rekke i verden og har derfor gode muligheter til å kunne utvikle ny teknologi. Med et relativt avansert utdanningssystem sitter vi med et godt utgangspunkt med potensiale til å nå langt i verden.
Statsråden mener at det ikke er noe nytt at en ligger etter kunnskapsmessig i skoleverket. - Dette har skjedd før. Nye ting blir raskt tatt opp av unge mennesker. Elevene får raskere et naturlig forhold til ny teknologi i form av dataspill enn lærerne som er eldre enn elevene. Dette gir et kunnskapsmessig etterslep som er en åpenbar utfordring. Det lærerne kan tilby er kunnskap om kunnskapsformidling. Så må vi fylle på med den nye kunnskapen, sier Rugaas.
