USA hevder at amerikanske superdatamaskiner av merket IBM er smuglet inn i Russland og ulovlig installert ved to sentre for kjernefysisk forskning. USA hevder videre at russiske søknader om eksportlisenser for disse maskinene, der det ble oppgitt at de skulle brukes i kjernefysisk forskning, ble avslått.
Kaurov, som er talsmann for Ministeriet for atomenergi, sa at maskinene var kjøpt inn gjennom de vanlige kanalene, "uten brudd på noen amerikanske eksportbestemmelser." Han la til at de skulle brukes til å gjøre kjernevåpen sikrere og mer pålitelige. Itar-Tass tillegger ham denne utblåsingen:
- Ministeriet er oppgitt over å være nødt til å kommentere denne saken, fordi det virkelig ikke er noe å snakke om.
James Rubin, talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, uttalte mandag kveld at det strider mot USAs politikk å bidra til at Russland opprettholder påliteligheten til sine kjernevåpen, og at man kan komme til å kjøre en tettere eksportkontroll mot Russland med mindre man kom fram til en tilfredsstillende løsning.
Ifølge Reuters sa den russiske regjeringstalsmannen Igor Sjabdurasulov at saken var på vei ut av verden, uten ytterligere offentlige kunngjøringer eller politiske utspill.
- Situasjonen har vært diskutert, også på høyeste nivå, og så vidt jeg vet har man kommet fram til en forståelse. Man har også funnet en vei ut av situasjonen dersom det skulle vise seg at ting har skjedd som ikke samsvarer med amerikansk eller med russisk lovgivning, sa Sjabdurasulov ifølge Reuters.
På amerikansk side er en føderal storjury i ferd med å undersøke hvilken rolle IBM kan ha spilt i leveransen av 16 avanserte IBM-maskiner mot slutten av 1996, til laboratorier i den lukkede byen Arzamas-16, den russiske varianten av Los Alamos.
I en lengre artikkel i New York Times mandag, gjengitt i nettutgaven av International Herald Tribune i går gjengir journalistene Jeff Gerth og Michael R. Gordon sin rekonstruksjon av det som skjedde etter at amerikanske myndigheter avslo den opprinnelige søknaden og fram til maskinene nådde fram til det russiske kjernevåpenlaboratoriet. De bygger på intervjuer i Russland og USA, og på hemmelig korrespondanse mellom de to landene, og konkluderer at "det russiske kjøpet vokste fram av en diplomatisk misforståelse som oppsto under forhandlingene om totalforbudet mot kjernefysiske prøvesprengninger."
Den russiske underskrivingen av prøvestansavtalen i september i fjor var en av president Clintons store utenrikspolitiske triumfer foran presidentvalget i fjor. Gerth og Gordon forteller at et av vilkårene for at russerne gikk med på avtalen, var at de skulle få amerikansk utstyr til å simulere prøvesprengningene de måtte avstå fra. Når amerikanerne stengte de åpne kanalene, oppfattet de dette som et hint om å ordne saken litt mer diskret, og brukte derfor en rekke mellommenn. På vegne av utenriksdepartementet har Rubin offisielt avvist dette.
Gerth og Gordon peker på at hele saken omfatter tre ulike leveranser. Den første var saken med Silicon Graphics-maskinen til det kjernefysiske designsenteret i Tsjeljabinsk i fjor. Den andre var en avansert IBM-maskin som de ikke vet hvor i Russland den befinner seg nå. Den tredje er de 16 IBM-maskinene til Arzamas-16.
Hvis Gerth og Gordons framstilling er korrekt, må den amerikanske regjeringen sørge for at det blir tilstrekkelig bråk rundt saken for ikke å få for mye problemer med kongressen, samtidig som de må avstå fra å antagonisere Boris Jeltsin. Det innebærer et politisk spill for å avlede opinionen, mens russerne får de maskinene de ønsker.
