I dokumentet Rammebetingelser for elektronisk handel som Nærings- og handelsdepartementet la ut på regjeringens nettsted Odin i går (se referanse til høyre), heter det om samtrafikkpunktet, eller NIX-noden som den kalles i miljøet:
"Fra IT-bransjen er det uttrykt bekymring over at Internett i Norge er sårbart, da det kun er ett samtrafikkpunkt, og at drift av dette pågår på dugnadsbasis uten at det er tilstrekkelig sikkerhet og reserveløsninger. Internett aksessleverandørene har selv i gang en analyse av disse problemene og ventes å komme opp med forslag til bedre håndtering av dette og forslag til omorganisering.
"Generelt er det en rekke kompliserte utfordringer på dette området. Selv om Post- og teletilsynet har myndighet, er det ikke avklart hvilket inngrep myndighetene skal ha. Det er behov for en diskusjon om det er behov for et sterkere myndighetsengasjement."
I Internett-miljøer er det ofte slik at man vender piggene ut straks ordet "myndighetsengasjement" nevnes. Det er det ikke i dette tilfellet. Selv om flere digi.no har snakket med, synes betegnelsen "dugnadsbasis" er vel satt på spissen, er alle enige i at problemene knyttet til hvordan samtrafikk håndteres på Norges Internett er reelle, og at de må løses.
I dag går all samtrafikk mellom Internett-leverandører, det vil si kommersielle aktører som Telenor, EUnet, Tele2, Telia og så videre, samt universitetenes Uninett, gjennom NIX-noden på Blindern. Maskinelt dreier det seg om en 10/100 Mbps ruter, plassert i forholdsvis godt sikrede lokaler. Skulle strømmen gå, kan ruteren kjøre på sin UPS (uninterrupted power supply) en halv times tid. Noen reserveløsning finnes ikke.
NIX-punktet eies formelt av ISOC Norge (Internet Society), en forholdsvis passiv forening av akademiske Internett-notabiliteter med så mange internasjonale verv at de ikke en gang har krefter til å ordne sin egen finansiering. Det praktiske ansvaret ligger hos Uninett, mens driftsansvaret naturlig nok er delegert til USIT, IT-tjenesten ved Universitetet.
Oppetiden hittil betegnes som "oppsiktsvekkende god", og det er ikke registrert noen misnøye med hvordan punktet fungerer i praksis.
Men hos dem som erkjenner det faktum at "uten Internett stopper Norge" - og det gjør både Uninett og de kommersielle Internett-tilbyderne - er det bred enighet om at denne uformelle ordningen er utilstrekkelig både sikkerhetsmessig, juridisk og økonomisk, selv om det tradisjonelle "spleiselaget" har utviklet kapasiteten i tråd med forutsetningene.
- Om NIX-punktet skulle falle ut, betyr det ikke at Internett opphører å fungere i Norge, understreker forsker Gisle Hannemyr som var med på å opprette noden tidlig på 1990-tallet da Oslo-nett fødtes som første kommersielle Internett-tilbyder i Norge. - Alle de store leverandørene har sine forbindelser til utlandet, og det er helt sant det du fikk høre som barnelærdom om Internett-protokollen: Pakkene finner fram dit de skal, selv om sentrale noder faller ut. Ulike pakker kan ta ulike stier selv om de tilhører samme melding. Men en betydelig svekkelse av kapasiteten blir det jo.
Organet som diskuterer forholdene rundt NIX-punktet er Internett-forum til Kontor- og datateknisk landsforening (KDL). For tiden ledes dette forumet av markedsdirektør Steffen Hellum i EUnet. Manglene knyttet til NIX-punktet var noe av det første han grep fatt i da han overtok ledervervet i februar i år.
- Vi har satt ned en komité for å utrede problemet. Et dokument vil bli lagt fram til diskusjon på førstkommende møte i begynnelsen av desember. Det går i retning av et ønske om at Internett Forum overtar eierskapet til NIX-punktet, og at vi får en profesjonell driftsavtale med USIT, med hensiktsmessige økonomiske og juridiske bindinger. Det diskuteres også å løse backup-problemet ved å etablere et alternativt NIX-punkt et annet sted i Oslo, sier Hellum.
Hellum legger til at USIT har tatt på seg mer enn man egentlig kunne ha forventet og betegner driftsmiljøet som veldig profesjonelt.
- Det er den løse bindingen som bekymrer, at ingen sitter med eierskapet.
Han understreker at Internett Forum føler et særdeles sterkt ansvar for å ivareta Internett-tradisjonen og hindre at den eksisterende "NIX 1" og en eventuell "NIX 2" overtas av de største Internett-tilbyderne. Men hva kan myndighetene bidra med?
- Det viktige er at de markerer hvor viktig Internett er for Norge. Vi diskuterer blant annet om myndighetene burde engasjere seg formelt i kriseberedskapsordninger, og kanskje bidra finansielt. Vi er ikke ute etter spesielle offentlige reguleringer.
Her er Hellum på linje med en annen sentral aktør, Telenor Nextel.
- Når det gjelder myndighetene er vi best tjent med sånn som det har foregått hittil, sier informasjonssjef Arne Cartridge.
- De bør være oppmerksomme, men avventende. De bør la Internett forbli markedsdrevet, og gripe inn når markedet ikke fungerer.
Cartridge tror samtrafikken vil bli løst tilfredsstillende av aktørene. Innen elektronisk handel, ønsker han seg det dokumentet om rammebetingelser legger opp til - at myndighetene skal gå fram med et godt eksempel og ta det i bruk.
Underdirektør Jostein Håøy i Nærings- og handelsdepartementet understreker det samme.
- Det er ikke gitt at myndighetsengasjement alltid er nødvendig, men i noen situasjoner kan det bidra til å øke tillit og tiltro til det som pågår på Internett. Vi har ikke fremmet noen konklusjoner, bare reist spørsmålet. Elektronisk handel er den kanskje viktigste kommersielle anvendelsen av Internett, og det er et nasjonalt anliggende at infrastrukturen er robust, effektiv og pålitelig.
Kort tid etter det bebudede møtet i Internett-forum, som Håøy ikke er invitert til, skal det holdes et møte i Fellesforum for e-handel.
- Der vil vi gi en orientering om vårt grunnlagsdokument og få de første synspunktene fra Internett-forum. Diskusjonsfasen varer helt til 15. januar da vi oppsummerer alt vi har fått av innspill.
Håøy understreker til slutt at departementet har en god løpende dialog med KDL, at Norge har gode teknologiske forutsetninger for å lykkes, og at vi kan bli mer offensive internasjonalt hvis vi lykkes med å etablere gode rammebetingelser for oss selv.
