Maskinvare

Sånn kan vi få kvantedatamaskiner som faktisk fungerer skikkelig

Kvantedatamaskiner har foreløpig ikke tatt helt av, men i framtida blir nok de superraske datamaskinene mer vanlige. Forskere ved NTNU bringer framtida et lite steg nærmere.

Jacob Benestad foran en eksperimentell setup i laboratoriet ved Niels Bohr Institutet, Københavns Universitet. Den ligner den som ble brukt under eksperimentene ved Massachusetts Institute of Technology.
Jacob Benestad foran en eksperimentell setup i laboratoriet ved Niels Bohr Institutet, Københavns Universitet. Den ligner den som ble brukt under eksperimentene ved Massachusetts Institute of Technology. Foto: Fabrizio Berritta, Københavns Universitet
Steinar Brandslet, Gemini.no
13. okt. 2025 - 14:51

Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Kvantedatamaskiner har vi snakket om noen år nå. Dette er datamaskiner som er mye raskere til å utføre enkelte viktige typer beregningsoppgaver enn flere av dagens maskiner er.

Men foreløpig er byggesteinene som utfører beregningene i kvantedatamaskinen, de såkalte kvantebitene, for ustabile til at vi kan få kvanteprosessorer som er store nok til å være virkelig nyttige.

– Kvantedatamaskiner er helt avhengige av at kvantebiter holder seg stabile for å kunne utføre de spesielle beregningene de er laget for, sier Jacob Benestad ved Institutt for fysikk ved NTNU. Han tok nylig doktorgraden på et arbeid om kvantebiter.

Dette er vrient. La oss lære litt om kvantebiter først.

Ikke bare 0 og 1, men alt imellom

Sampleholderen ved MIT som holder kvanteprosessoren. Foto:  Lukas Pahl, Massachusetts Institute of Technology
Sampleholderen ved MIT som holder kvanteprosessoren. Foto:  Lukas Pahl, Massachusetts Institute of Technology

Vanlige datamaskiner overfører data i form av såkalte «bits». Under all den imponerende informasjonsflyten av bilder og filmer og tekst ligger egentlig bare strøm som enten er «av» eller «på» i transistorer. De er 0 eller 1. Det finnes ingenting imellom.

Men kvantebiter, som kvantedatamaskiner overfører informasjon med, kan også ha mellomformer. Det er ikke bare av eller på, de kan være alt mulig innimellom. Lyset kan på et vis dimmes.

Samtidig kan hver enkelt kvantebit «vite» tilstanden til alle de andre kvantebitene. I hvert fall så lenge alt fungerer. Til sammen gjør dette at kvantedatamaskiner er så gruelig raske til å utføre enkelte typer beregninger (se faktaboks).

Kvantedatamaskiner 

  • Vil alltid bare være bedre enn vanlige datamaskiner til noen bestemte typer beregninger.
  • Hovedforskjellen er at en vanlig datamaskin lagrer og behandler ett tall om gangen, mens en kvantedatamaskin kan jobbe med alle mulige tall samtidig gjennom noe som kalles «superposisjon».
  • Problemet er at når vi skal lese svaret, får vi bare ett tilfeldig resultat ut av alle mulige. Skal vi ha alle resultatene, må vi gjenta prosessen mange ganger. Da er en vanlig datamaskin mer effektiv.
  • Derfor er kvantedatamaskiner nyttige først og fremst i situasjoner der vi må sjekke enormt mange muligheter, men der vi bare trenger ett riktig svar til slutt.
  • I tillegg kommer mange bruksområder innen optimalisering og simulering.

Følsomme kvantebiter

Men det er ett problem ved det.

– Kvantebiter er ekstremt følsomme for omgivelsene. Selv små forstyrrelser kan få dem til å miste sine unike egenskaper, sier professor Jeroen Danon ved Institutt for fysikk ved NTNU.

Ved NTNU jobber forskerne nettopp med å gjøre disse kvantebitene mer stabile, og dermed løse dette problemet.

Justerer kvantebitene hele tida

– Vi har utviklet en metode som overvåker kvantebitene i sanntid og justerer frekvensen deres fortløpende for å justere for forstyrrelsene fra omgivelsene, sier Benestad.

«Vi» er i dette tilfellet NTNU, Universiteit Leiden, Niels Bohr Institutet og Massachusetts Institute of Technology.

OpenAI-seniorutvikler Andrej Karpathy skapte begrepet «vibe coding» i fjor. Nå kan du få et innblikk i hvordan plattformene fungerer ved hjelp av «prompter» og verktøy.
Les også:

Se de enkle promptene bak KI-sensasjonen

Ved hjelp av en såkalt FPGA-kontroller oppdager systemet når kvantebiten begynner å skli ut. Da korrigerer kontrolleren frekvensen til kvantebiten med det samme, sånn at den holder seg stabil.

Du kan sammenligne det litt med en gitarstreng. Denne gitarstrengen kan lage helt spesielle toner så lenge den er stemt rett, men samtidig blir den veldig fort ustemt om den blir forstyrret.

Folkene ved NTNU og deres samarbeidspartnere greier å stemme gitarstrengen i sanntid, mens den er i bruk. Dermed holder kvantebiten tonen lenger og spiller renere.

– Dette gir lengre levetid, bedre presisjon og mer hardføre kvanteoperasjoner. Det er et viktig skritt mot pålitelige kvantedatamaskiner, sier Danon.

Arbeidet er viktig fordi vi trenger mange stabile kvantebiter for å bygge kvantedatamaskiner som faktisk fungerer, påpeker forskerne.

Referanse:

F. Berritta, J. Benestad, L. Pahl, M. Mathews, J.A. Krzywda, R. Assouly, Y. Sung, D.K. Kim, B.M. Niedzielski, K. Serniak, M.E. Schwartz, J.L. Yoder, A. Chatterjee, J.A. Grover, J. Danon, W.D. Oliver, and F. Kuemmeth. Efficient Qubit Calibration by Binary-Search Hamiltonian Tracking. PRX Quantum 6, 030335, Aug 2025. Doi: 10.1103/77qg-p68k

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Aktører som IBM, Google og Microsoft utvikler kvantedatamaskiner. Teknologien kan endre verden, men med på lasset følger utfordringer med sikkerhet, ikke minst knyttet til stemmegiving. Mange jobber på spreng for å løse utfordringene.
Les også:

Å stemme fra sofakroken er trygt nok. Men får du lov?

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.