På åttitallet, midt under PC-revolusjonen, ble jeg kjent med et fremadstormende datafirma. Dette var tiden da alt som hadde med PC-er å gjøre var på full fart opp og fram. Firmaet jeg snakker om var inne i en eksplosjonsartet vekstfase og måtte nok slakke litt på kravene når de skulle ansette nye selgere, for å si det mildt.
En dag jeg kommer gående forbi demorommet står en av de mindre datakyndige selgerne og demonstrerer en ny maskin. Entusiastisk som bare en nyfrelst kan være, utbryter selgeren: - Se den graffikken 'a, Johansen, se den graffikken!
Graffikken var bra den, og bedre ble den. Solgt fikk han sikkert gjort og, den ivrige selgeren. Selv tenkte jeg der jeg sto og observerte det hele at han like gjerne kunne skreket ut følgende: - Se de breie felga 'a, Johansen, se de breie felga!
Poenget er dette: I mange år har selve teknologien - hva er mulig og hvor mye bedre er denne løsningen/dette produktet enn det forrige - vært selve motoren for utbredelsen av informasjonsteknologien. "Technology push" er det blitt kalt. Det er selve teknologien, de nye mulighetene og de stadige forbedringene som dytter markedet opp og frem. Et slikt push får gjerne ekstra styrke når det kommer en ny og banebrytende teknologi. PC-teknologien var en slik, Internett var det enda mer.
I dag, derimot, settes premissene for utviklingen i IT-industrien på en rekke andre områder enn det teknologiske. Velg et område av interesse for samfunnsforskere, og det berører informasjonsteknologi på en eller annen, ofte kritisk, måte.
For å starte med bransjen selv, som for tiden er inne i en tøff helbredelsesprosess etter en periode med ekstremt oppblåste forventninger; Undres hvem som har levert verktøyene til all den informasjon som er bearbeidet og flyttet, og det i rekordhøy hastighet, i denne prosessen? Informasjon innhentes og flyttes fortere enn noensinne, analysene gjøres på nanosekunder, nettverk og partnere skaffes til veie ved et tastetrykk; "information technology at work".
Når så markedet ikke lever opp til forventningene, benyttes de samme mekanismene til å bygge ned, selge ut.
I dag vet vi at slike prosesser skjer etter dominoprinsippet og at de kan være så dyptgripende at de uten de store endringene i fundamentale økonomiske forhold kan forårsake alvorlige kriser for hele nasjoner. På denne måten blir informasjonsteknologi spekulasjonsøkonomiens beste hjelper.
La oss se på jussen; I 1985 var IT-juristene mest opptatt med å lage kjøpsavtaler som var forståelige for innkjøpssjefene i bedriftene. I dag berører både den teknologiske utviklingen og selskapskonstellasjonen i bransjen helt grunnleggende juridiske, for ikke å si filosofiske, problemstillinger. Det finnes verken noe fasitsvar eller presedens på om en nettleser er del av et operativsystem. Og hva er, dypest sett, forskjellen mellom å sitte på gutteværelset å bytte CD-er eller å utveksle dem over telenettet?
Eller hva med etikk? Det er ikke mer enn noen få uker siden Pål Leveraas på kommentarplass i digi.no åpnet dørene på gløtt til Internetts underverden hvor kriminalitet, svindel og massevis av annet svineri får utfolde seg fritt. Jeg gikk inn på artikkelen i Business Week og kan bare bekrefte Pål Leveraas' syn på at det stinker for jævlig der nede. Vi snakker om alvorlige kriminelle handlinger av en helt annen art og skala enn noen gang tidligere i historien.
Les Påls kommentar:
Slik kan vi holde på, på område etter område. Det er bare det at med et pennestrøk, eller skal vi si et tastetrykk, så kan all kritikk, alle hemninger og alle begrensningene bli kastet på båten, bli glemt, marginalisert, latterliggjort. Det vil skje når (ikke hvis!) det kommer et nytt betydelig teknologisk gjennombrudd av typen Internett. Ingen av de gamle innsigelsene forsvinner, de bare drukner i forventningene til det store, nye som skjer. Og så er vi i gang med en ny runde.
Firmaet som solgte Johansen den flotte graffikken er for lengst historie. Selgeren, som så vidt jeg husker kom fra jobben som selger i en butikk som solgte modellfly og hobbyartikler, aner jeg ikke hvor befinner seg. Dersom han mot alle odds skal ha gått over i bilutstyrsbransjen, slik jeg antydet tidligere, ja, da har jeg faktisk behov for ham. For der jeg bor er den første snøen kommet, og jeg trenger fire nye vinterdekk.
